– Norge og de andre bidragslandene har i over 22 år bidratt til TIPH etter ønske fra partene. Vi finner de påstandene som her fremsettes som uakseptable. Sammen med utenriksministrene fra Sverige, Sveits, Italia og Tyrkia har vi tatt sterkt avstand fra påstanden om at TIPH har motarbeidet Israel, sier statssekretær Audun Halvorsen til NTB.

Den ubevæpnede observatørstyrken Temporary International Presence in Hebron (TIPH) ledes av den tidligere norske polititoppen Einar Aas. Han kaller den israelske påstanden for urimelig, men vil ellers ikke kommentere utspillet.

– Skaper friksjon

I stedet for å opprettholde orden og nøytralitet har observatørene «brukt vold, skapt friksjon med sivilbefolkningen og forstyrret sikkerhetsstyrkene», hevder Israels FN-ambassadør Danny Danon.

Israel nektet å fornye mandatet til TIPH og dermed opphørte patruljeringen 31. januar. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) påpeker at dette betyr at gjennomføringen av en del av Oslo-avtalene avbrytes.

– Situasjonen i Hebron er fortsatt spent og skjør. Jeg er bekymret for konsekvensene av den israelske beslutningen ettersom dette innebærer at konflikthåndteringsmekanismer nå avvikles, skriver hun i et svar til Stortinget om saken.

– Vi har uttrykt overfor partene at vi er rede til å komme tilbake til Hebron hvis begge ønsker det, fortsetter hun.

Opposisjonen på Stortinget har anklaget regjeringen for ikke å ha vært tydelige nok i sine protester på at TIPH ikke lenger får observere situasjonen i Hebron.

Massakre

TIPH ble opprettet etter at en israelsk-amerikansk ekstremist og bosetter massakrerte 29 muslimer i en moské i Hebron i 1994. Styrken har i over 20 år vært utstasjonert under norsk ledelse og på anmodning fra Israel og palestinerne i Hebron på den okkuperte Vestbredden.

TIPH består av 64 observatører fra Norge, Sverige, Italia, Sveits og Tyrkia, samt 13 lokalt ansatte.

Palestina har bedt FN utplassere en fredsstyrke i Øst-Jerusalem og på Vestbredden som følge av at TIPH har måttet avslutte arbeidet.

©NTB