Tyskland behandler halve asyl-bunka

Til tross for at Tyskland bare utgjør drøye 15 prosent av de 510 millioner innbyggerne i EU-landene, stod landet for 55 prosent av alle asylsøknader i EU som ble behandlet i de første ni månedene i fjoråret, ifølge Eurostat.

Statsminister Angela Merkels omdiskuterte ord om at «dette klarer vi», har fortsatt relevans. Det tyske byråkratiet tar nå godt over halve byrden av den totale asylbehandlingen i EU-landene, med rundt 420.000 behandlede søknader i fjorårets tre første kvartaler.

Fikk to av tre asylsøknader

Enda større byrde tok Tyskland i denne perioden hvis man teller det totale antallet nye asylsøknader. Av tett oppunder en million søknader i EU-landene, ble 660.000 fremmet i Tyskland. Med andre ord kom to av tre nye asylsøknader i Tyskland, men mange av søknadene var fra ankomster i 2015.

Avstanden ned til de neste landene er stor. Italia fikk 85.000 nye asylsøknader, og Frankrike 62.000.

Ved utgangen av november i fjor hadde Norge mottatt 3.050 nye asylsøknader.

LES MER: Flyktningdugnad fortsetter

Dødelig år i Middelhavet

Noen trender i asylstrømmen til Europa i 2016:

• Strømmen av asylsøkere har snudd nedover, men det lå ved utgangen av september 2016 fortsatt 1,2 millioner søknader om asyl i EU-landene.

• 2016 ble det dødeligste året for flyktninger i Middelhavet. Nær 5.000 antas omkommet, av totalt rundt 360.000 migranter som tok seg sjøveien til Europa, ifølge International Organization of Migration.

• Selv om langt flere to seg over Middelhavet i 2015, omkom da færre (3.800) under overfarten. Dødsraten i Middelhavet ble tredoblet fra 1 av 269 i 2015, til 1 av 88 i 2016.

• Det store flertall av asylsøkere tar seg til Europa via andre ruter enn med båt over Middelhavet.

• I Norge ble antallet mennesker på asylmottak mer enn halvert i løpet av 2016, fra 29.000 ved forrige årsskifte til under 15.000 ved utgangen av november, ifølge UDI.

LES MER: Sverige trenger flere innvandrere

Trender 2017

Det ligger an til et nytt år der flyktninger og asylpolitikk vil være et sentralt tema, både i Europa og ellers i verden:

• 20. januar flytter Donald Trump inn i Det hvite hus. Ennå er det åpent hvor sterkt han vil stramme til landets innvandringspolitikk, og hvor mange ulovlige innvandere fra Mexico han akter å returnere. I valgkampen sa Trump at alle 11 millioner ulovlige innvandere i USA skulle returneres, men i intervjuer etter valgseiren har han snakket om å deportere to-tre millioner innvandere med kriminell bakgrunn.

LES MER: Menigheter klare for Trump-asylanter

• I Europa bidro misnøye med innvandring til vind i seilene for en rekke høyrepopulistriske partier i 2015. I år er det viktige valg i Tyskland, Frankrike og Nederland, der dette temaet kan få stor innvirkning på utfallet. Valget i Norge til høsten kan forsterke ulikhetene i retorikk mellom de to blå regjeringspartiene i dette spørsmålet.

• Europa outsourcet i fjor mye av sin asylpolitikk til Tyrkia, og Tysklands Angela Merkel antydet at hun kan tenke seg at enda mer av asylbehandlingen blir foretatt utenfor Europa.

• Libya er avgangshavn for mange afrikanske flyktninger, men uten fungerende sentralregjering har EU ingen trygg forhandlingspartner for å regulere trafikken. EU ser nå mot Mali, Niger, Nigeria, Senegal og Etiopia for å få avtaler om migrasjon.

•Av tre millioner afghanere i Pakistan er halvparten der ulovlig. Etter internasjonalt press utsatte pakistanske myndigheter fristen for å returnere til Afghanistan til utgangen av mars i år. 200.000 afghanere returnerte fra Pakistan til sitt urolige hjemland i fjor.