Tyske moskeer under angrep

Søndag angrep en gruppe maskerte menn med brannbomber en tyrkisk moské i Berlin. Ingen ble skadet i angrepet, men brannen førte til store skader på bygningen.

Ifølge NRK ble det samme dag kastet brannbomber mot kontoret til en tyrkisk organisasjon for migranter i Meschede, samt en moské i Lauffen.

Så langt er det fremdeles usikker på hvem gjerningsmennene er, men politiet tror det foreligger et politisk motiv.

Ifølge den tyske avisen Die Zeit, florerer det en rekke beskyldninger på internett om at gjerningsmennene er av kurdisk opphav.

Kurdiske bakmenn

Tysklandekspert og førsteamanuensis ved NTNU, Anette Homlong Storeide, mener det er påfallende at begge moskeene som er angrepet tilhører den tyrkisk-islamske religionsunionen – et forbund med nesten 1.000 tyrkisk-islamske foreninger.

Angrepet skjedde samme dag som flere kurdere protesterte mot tyrkiske angrep i Syria. Hun tror dette kan tyde på at det er personer som støtter kurdernes sak som står bak ildspåsettingene:

– Det er slik at det er veldig mange som sympatiserer med kurdernes sak. I og med at begge moskeene er knyttet til de tyrkiske miljøene er det ikke utenkelig at kurdere, eller personer som sympatiserer med kurdernes sak, står bak.

Tyskland er det landet utenfor Tyrkia som har flest borgere av tyrkisk opphav – hele tre millioner, mange av dem har kurdisk bakgrunn.

– Det er en konflikt mellom kurdere og tyrkere om kurdernes rett til en egen stat. De siste årene kan du ikke gå forbi Brandenburger Tor i Berlin uten å støte på demonstranter som krever internasjonal anerkjennelse til Kurdistan.

Storeide forklarer at moskeen kan ha vært et mål ettersom den blir oppfattet som et symbol for Tyrkia, heller enn islam. Hun tror derfor at angrepene er politiske og ikke religiøst motiverte.

LES OGSÅ: Kan bli Tysklands neste sjef

Flere angrep på moskeer

Det er ikke første gang at en moské blir utsatt for et angrep i Tyskland. Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSCE) har anslått at det ble utført 78 angrep mot tyske moskeer i starten av 2012 til mars 2014.

I senere tid viser tall fra tyske myndigheter at det i 2017 ble utført 950 angrep mot personer og eiendom med tilknytning til islam. Også Storeide mener at angrep på institusjoner tilknyttet islam i Tyskland har økt.

– Siden den såkalte flyktningskrisen har angrep på moskeer og islamske institusjoner økt kraftig. I fjor sa politiet at 99 prosent av angrepene mot islamske institusjoner i Tyskland var utført av høyreekstreme.

Postdoktor Jacob Aasland Ravndal ved Senter for ekstremismeforskning (C-Rex) ved Universitetet i Oslo, forklarer at moskeer ofte et naturlig mål for høyreekstreme aktivister ettersom de symboliserer en sentral målgruppe, er lett synlige og tilgjengelige, og gir overskrifter i media.

– Mange, særlig innenfor de antiislamske bevegelsene, er redde for islams innflytelse på vestlig kultur. Ved siden av å symbolisere religion er moskeer også en konkret materialistisk størrelse som gjerne preger et lokalområde, sier han og legger til:

– Det er også en lavere terskel for å angripe materialistiske mål enn mennesker.

LES OGSÅ: Hatkriminalitet femdoblet etter terror i London

Løst organiserte

Ifølge Ravndal er angrepene på asylmottak og moskeer i mange tilfeller ikke gjennomført av organiserte høyreekstreme grupper, men personer og løst organiserte grupper fra nærmiljøet:

– Blant disse gjerningsmennene råder ikke nødvendigvis en dyp, ideologisk overbevisning. Mange av dem som har blitt arrestert for angrepene sier ofte at de er bekymret for kriminalitet, voldtekter, og påvirkning fra en fremmed kultur, sier han.

Der høyreekstreme bevegelser i andre deler av Europa forsøker å ta avstand fra den tradisjonelle antisemittismen, er Tyskland et av få land der høyreekstreme fremdeles står bak en god del av den antisemittiske volden.

Årsaken er at den klassiske, nasjonalsosialistiske ideologien står sterkere i Tyskland enn andre land, slik som Norge. I tilegg har også anti-islamske krefter vokst de siste årene.

– I andre Europeiske land er det også personer med Islamistisk overbevisning som står bak mange av angrepene på jøder og synagoger. Dette skjer også i Tyskland, men der er bildet mer sammensatt.

LES OGSÅ: Mikser religion og nasjonalisme

Bevisst angrep

Cathrine Thorleifsson, forsker ved C-REX, mener at det ikke er tilfeldig at religiøse bygg blir brukt som mål av ekstremister:

– De representerer hele kategorier av mennesker og er et uttrykk for at angriperen ønsker å utslette en hel gruppe. Uansett hvem angrepet er rettet mot har det å angripe et religiøst rom en sterk symboleffekt sier hun.

Thorleifsson mener at målet ved å angripe hellige rom er å spre frykt.

– Terroristen utfordrer statens voldsmonopol for å oppnå politiske, religiøse eller ideologiske mål. De tar volden i egne hender. Terror forsterker frykt og utrygghet og kan bidra til å øke polariseringen mellom grupper.