Tyrkisk reiselyst til Afrika

Denne uken har Erdogan lagt ut på en fem dagers tur til Algerie, Mauritania, Senegal og Mali. Det skjer bare et par måneder etter at han besøkte Sudan, Tunisia og Tsjad. I Sudan fant han tonen med president Omar al-Bashir, som har hengende over seg en arrestordre fra Den internasjonale krigsforbryterdomstolen.

I fjor besøkte president Erdogan også Madagaskar, Mosambik og Tanzania. Reisene går helst med det nasjonale flyselskapet Turkish Airlines, som ekspanderer sterkt og nå flyr til 52 afrikanske destinasjoner.

Kappløp om Afrika

Tyrkia er ikke alene om å delta i det som kalles det nye kappløpet om Afrika. Kina har lenge satset tungt på økte investeringer og tilstedeværelse på det fattige, men ressursrike kontinentet. Det samme har India, og på Afrikas Horn kjemper arabiske land som Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater om oppmerksomhet og basemuligheter.

Kappløpet om Afrika betegnet opprinnelig hvordan de europeiske stormaktene i tiden fra rundt 1870 til første verdenskrig forsøkte å sikre seg størst mulig herredømme over områder i Afrika. Koloniseringen og ressursplyndringen gikk blodig for seg, der de europeiske kolonimaktene brukte alle tilgjengelige midler for å få politisk, økonomisk og militær makt over det meste av kontinentet.

LES MER: Mikser religion og nasjonalisme

Arven fra det osmanske riket

Den relativt unge staten Tyrkia har ingen direkte fortid som koloniherre i Afrika. Det osmanske riket hadde imidlertid sitt hovedsete i det som er dagens Tyrkia, og på høyden av sin makt rundt 1600-tallet kontrollerte de Anatolia, Midtøsten, store deler av Sørøst-Europa og Kaukasus, samt deler av Nord-Afrika.

Det er derfor ikke tilfeldig at Tyrkia investerer sterkt i Algerie, første stopp på Erdogans reise denne uken. Ifølge algeriske medier er det nesten 800 tyrkiske selskaper i det nordafrikanske landet, med mer enn 28.000 ansatte.

President Erdogan har brukt besøket til å styrke handelsforbindelser og andre bilaterale bånd. Han innviet det som ifølge avisen El Moudjahid er den største tekstilfabrikken i Afrika, i Relizane vest for hovedstaden Alger. Det religiøse fellesskapet ble også ivaretatt, gjennom åpningen av Ketchaoua-moskeen som tyrkiske myndigheter har bidratt til å restaurere.

LES MER: Retorikk som fremmer vold

Mange nye ambasseder

Å kalle det som nå skjer for kolonisering, er å ta hardt i, men både Tyrkia og andre aktører konkurrerer hardt om å skaffe seg innflytelse og inntekter på det afrikanske kontinentet. For knappe ti år siden hadde Tyrkia bare et dusin ambassader i Afrika, et tall som nå er økt til 41, og handelen er flerdoblet.

Den største ambassaden har landet i det konfliktherjede Somalia, der Tyrkia i årevis har hatt en ledende rolle i gjenoppbyggingen, og opptrådt som humanitær aktør for å avhjelpe sultkrise og annen sivil lidelse.

I fjor høst åpnet Tyrkia sin største oversjøiske militærbase i den somaliske hovedstaden Mogadishu, der tyrkiske militære skal bidra til å trene opp 10.000 somaliske soldater i håp om å stabilisere landet og holde den militante islamistgruppen al-Shabaab i sjakk. Erdogan har kalt samarbeidet med Somalia symbolet på det Tyrkia ønsker å etablere med «våre brødre i Afrika».

Politisk islam i endring

Den tyrkiske presidenten startet sin politiske karriere som en reformvillig og relativt moderat islamist, men har etter hvert innskrenket demokratisk frihet og ytringsfrihet. Det har gjort ham til en mindre ønsket partner for vestlige land, som imidlertid er forsiktige i kritikken for ikke å velte avtalen der Tyrkia huser millioner av syriske flyktninger.

Røttene i politisk islam har lært Erdogan nytten av å bruke religiøse nettverk i undervisning, og for å fremme sosial utvikling, noe han også viderefører i Tyrkias ekspansive utenrikspolitikk.

Kombinasjonen av religiøse nettverk, dynamiske forretningsforbindelser og sterkt opptrappet bistand har vist seg virkningsfull, og det stilles i Tyrkia ikke så mange kritiske spørsmål rundt det å benytte bistand også til egen økonomisk fordel.

Vil stanse Gülenist-bevegelsen

For Erdogan handler ukens Afrika-reise også om å bygge bolverk mot Gülenist-bevegelsen, en religiøs og sosial bevegelse basert i Tyrkia, men med forgreninger til Europa, Midtøsten, USA, Sentral-Asia og Nord-Afrika.

Bevegelsen ledes av den USA-baserte predikanten Fethullah Gülen, som Erdogan anklager for å ha regissert det mislykkede kuppforsøket sommeren 2016.

Nå kjører tyrkiske myndigheter hardt på for at Algerie og andre skal nekte gülenistene, som de kaller en terrorbevegelse, å drive sine mange skoler og veldedige virksomheter.

LES MER: Bildet som forandret

Toppmøter med Den afrikanske union

Før presidentens avreise til Algerie, arrangerte Tyrkia en tyrkisk-afrikansk ministerkonferanse i Istanbul, i samarbeid med Den afrikanske union. Det skjedde ti år etter AU-toppmøtet i 2008, der Tyrkia ble utpekt som en av unionens strategiske partnere, og neste år er det klart for det tredje afrikansk-tyrkiske toppmøtet.

Tyrkias mål er å bli en av de større spillerne på det afrikanske kontinentet, og Erdogans reiserute til afrikanske land det siste året viser at presidenten personlig engasjerer seg sterkt i dette.