Verden

Tyrkia rykker fram i Afrika

I helgen åpnet Tyrkia militærbase i Somalia, der tyrkerne er en ledende bistandsaktør. Tyrkia var i fjor verdens nest største bidragsyter i humanitær hjelp.

Samtidig som Tyrkia går i en mer autoritær retning og har en dalende stjerne i vestlige hovedsteder, er landet på frisk marsj framover som bistandsgiver, humanitær stormakt og utenrikspolitisk aktør i sør.

Det gjelder ikke minst i Afrika, der antallet tyrkiske ambassader det siste tiåret er mer enn fordoblet fra 14 til 39.

Militærbase

Lørdag åpnet den tyrkiske forsvarssjefen, general Hulusi Akar, Tyrkias største oversjøiske militærbase i den somaliske hovedstaden Mogadishu. Til en kostnad av 400 millioner kroner har det tyrkisk-somaliske treningssenteret kapasitet til å øve opp inntil 1.000 somaliske soldater om gangen.

Hensikten er å bistå til å gjenoppbygge en somalisk sikkerhetsstyrke som ikke minst skal holde den militante islamistgruppen al-Shabaab i sjakk.

– Tyrkia har vunnet hodene og hjertene til somalierne, skrøt nylig den tyrkiske informasjonsministeren Abdirahman Omar Osman, i kjølvannet av mangeårig tyrkisk satsing for å hjelpe Somalia ut av sultkrise og voldelig politisk kaos.

Utnytter bistand

– Tyrkia ønsker opplagt å utnytte sin økte satsing på bistand til å posisjonere seg internasjonalt. Hovedvekten legges på bistand til tidligere osmanske områder og muslimske land, sier postdoktor Einar Wigen ved Universitetet i Oslo.

Han påpeker at Tyrkia bruker en kombinasjon av religiøse nettverk, forretningsforbindelser og bistand som utenrikspolitisk verktøy overfor land de anser som potensielle juniorpartnere.

I Somalia har det medført at Tyrkia siden 2010 har gått fra å være det 20. største til det femte største av Somalias importland.

– Tyrkia opptrer gavmildt med bistand, men ulikt mange vestlige giverland er de ikke redde for å utnytte dette økonomisk til egen fordel, påpeker Einar Wigen.

Erdogan satser

I 2011 var Recep Tayyip Erdogan den første ikke-afrikanske statslederen som besøkte Somalia etter mer enn 20 år med borgerkrig og manglende sentralmakt. Siden har Tyrkia gått inn med massiv bistand, inklusive støtte til å bygge infrastruktur og drive statsbygging i Somalia.

– Somalia er blitt symbolet på de relasjonene vi ønsker å etablere med våre brødre i Afrika, er beskjeden fra Tyrkias sterke mann, den stadig mer autoritære president Erdogan.

Fra 2012 til 2014 drev tyrkisk Røde Kors en leir for 29.000 internt fordrevne somaliere i Mogadishu, og Turkish Airlines har som eneste internasjonale selskap åpnet flygninger til den somaliske hovedstaden.

Bistandsstormakt

Med røtter i politisk islam har Erdogan vært forkjemper for å bruke religiøse nettverk i undervisning og til å fremme sosial utvikling. De siste årene har han ledet Tyrkia opp i bistandsfronten:

• Tyrkia brukte i fjor nesten seks milliarder dollar på humanitær assistanse, bare slått av USA med 6,3 milliarder, ifølge Global Humanitarian Assistance Report 2017.

• Det er en voldsom økning fra 0,35 prosent av BNI til bistand i 2015, til 0,75 prosent i fjor. Hovedforklaringen er de enorme utgiftene til syriske flyktninger i Tyrkia.

• Tyrkia huser over 3 millioner flyktninger, flere enn noen andre land, og hjelpen til disse kan føres som bistand.

• Tyrkia har markert seg fremst i protestene mot behandlingen av den muslimske rohingya-minoriteten i Myanmar, og var de første på plass med nødhjelp til flyktningene i Bangladesh.

Posisjonering

Nupi-forsker Morten Bøås ser Tyrkias militærbase og øvrige satsing i Somalia som ledd i landets aktive posisjonering på store deler av det afrikanske kontinentet.

– Erdogan har som ambisjon at Tyrkia skal være en av de større maktene i spillet på det afrikanske kontinentet. Til det bruker tyrkerne både religiøse nettverk, humanitær bistand og dynamiske forretningsmenn som de såkalte anatoliske tigrene, påpeker Bøås.

Han tror Tyrkia framover vil operere enda mer egenrådig og uavhengig av vestlige alliansemønstre, der de har tilhørighet blant annet gjennom medlemskap i Nato og OECD.

– Tyrkia er en aktør som forholder seg til Vesten, men som også kjører solo når de ser seg best tjent med det. Skulle de lykkes i å bidra til å stabilisere det svært krevende Somalia, er det uansett en fin fjær i hatten, og noe verdenssamfunnet har all mulig interesse av, sier Morten Bøås.

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verden