Tvitrer 
det de
 tenker

Lørdag skrev Vårt Land at politiske partier bruker mer penger på markedsføring via sosiale medier foran valgkamper. Senterpartiets generalsekretær, Knut M. Olsen, forteller at det gjerne oppstår en dialog når man skriver noe på for eksempel mikrobloggtjenesten Twitter.

Som flere sentrale skikkelser i norsk politikk har vist, er det ikke alltid så lett for politikere å levere konsekvensfritt i sosiale medier når de ikke tenker før de tvitrer.

Tenker seg ikke om

Få minutter etter at Thorbjørn Jagland mistet jobben som Nobelkomiteens leder, var politisk rådgiver i Kunnskapsdepartementet, Magnus Thue, ute og tvitret «Klovnen ut av komiteen. Gudskjelov.» Han slettet tweeten raskt, men ikke raskt nok. Noen timer senere endte Thue selv på forsiden av nettavisene.

Fremskrittspartiets Christoffer Thomsen unnskyldte seg etter å ha tvitret «Håper det blir din siste bursdag @mariesimonsen!» til Dagbladets politiske redaktør, Marie Simonsen, mens hun feiret bursdag. Hun retweetet til sine 13.000 følgere og avisene fulgte raskt på.

– Med Twitter er veien til skandale blitt kort, sier statsviter Frank Aarebrot over telefonen.

LES OGSÅ: Partiene svir av mange kroner på sosiale medier

Samfunnstopper

Sosiale medier som Twitter og Facebook er som skapt for samfunnstopper med dårlig tid, mener han. Før var det gjerne blant venner eller på kafé at folk med ytringsbehov brølte ut, og ti mennesker hørte dem. Det er viktig for politikere å bruke teknologisk kyndige og reklameeksperter til å hjelpe seg for å nå ut til folk med en beskjed som ikke kan misforstås. Deretter må man være klar for den påfølgende diskusjonen.

– Det ville vært rart om det demokratiske systemet ikke var med i denne kommunikasjonsteknologien. Det er ikke spesielt nytt heller, sier han, og henviser til at Adolf Hitler var blant de første som brukte rikskringkastning i form av den tidens nye medier – som filmklipp og radio – for å spre budskap til folket.

Aarebrot mener også at bruk av sosiale medier ikke kommer til å bety at man dropper de gamle reklamene i TV, på radio, å gå rundt i gatene eller å banke på dører, men at det er lettere å peile seg inn på folk via den overdelingen av personlig informasjon som man legger ut om seg selv på internett.

Oppmerksomhet

Førsteamanuensis ved institutt for informasjonssystemer ved Universitetet i Agder, Øystein Sæbø, mener at rolleforståelse i politikken er dårlig, spesielt blant politikere på lokalt nivå. Han mener at de tror at de kan si noe én dag som politiker og noe annet som privatperson på samme sosiale nettprofil dagen etter.

– Ofte handler det om utsagn som de ikke kjenner rekkevidden av. Disse deles av mange på sosiale medier og plukkes deretter opp av mediene.

Rødts førstekandidat i Bergen, Sofie Marhaug, tenker alltid over hva hun legger ut på nettet, men skiller ikke mellom politikk og privatperson. Hun har ikke opplevd uønsket oppmerksomhet.

– Jeg har åpen konto på Instagram, hvor jeg bare legger ut bilder som privatperson, mens Twitter bruker jeg utelukkende som politiker. Facebook er litt av hvert, ler hun.

Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Jette Christensen, fikk oppmerksomhet da hun la ut et bilde av en mann som sto på en balkongmur med et godt grep om understellet. Den 17 år gamle gutten, som var vert for nabohusets fest, og hans familie fortalte til Bergens Tidende at de syntes det var ufint å bli spionert på i sin private sfære.

Christensen var ikke tilgjengelig for kommentar til Vårt Land i går, men sa til Bergens Tidende: «Når man stiller opp slik i det offentlige rom, er dette en risiko man løper.»

Følg oss på Facebook og Twitter!

Vanlige folk

Aarebrot mener at problemet med lokalpolitikerne er at de tenker som vanlige folk.

– Folk tror feilaktig at nakenbildene de deler via internett er private. Hvis en lokalpolitiker skriver eller legger ut et bilde, er det umulig å slette det, mener han.

– Hvis du ikke ville sagt det på NRK, så ikke si det i sosiale medier, konstaterer Aarebrot.

Statsminister Erna Solberg sies å være slagferdig i sosiale medier og har nesten 160.000 følgere på Twitter og 116.000 på Facebook. Da noen kommenterte rettskriving i et innlegg på hennes side, svarte hun kontant: «Jeg har dysleksi og skriver selv». Solberg fikk mye støtte i mediene og «likes» på Facebook etter sin kommentar.