– Tvangsreturnerte blir banket opp

En palestinsk asylsøker fikk sin asylsøknad i Norge avslått. I februar ble han sendt tilbake til Gaza der han kommer fra.

– Han har meldeplikt hver dag, og forteller at han blir slått av Hamas, sier Marek Linha, juridisk rådgiver for Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS).

Han har hjulpet den palestinske mannen, som tidligere har vært medlem i Hamas.

Via Jordan

Mannen ble først fraktet til den norske ambassaden i Jordan, deretter transportert med norsk politi i en av ambassadens biler til Israel, der israelske myndigheter tok ham videre. Han ble så internert i to uker ved grenseovergangen Erez, den eneste inngangen til Gaza på israelsk side. Svært få palestinere slipper over denne grenseovergangen – oftest er det pasienter eller handelsfolk.

– Han ble avhørt sju ganger, og ble slått i forbindelse med avhørene. Han ble avhørt av både israelske myndigheter og PLO (de palestinske selvstyremyndighetene i Ramallah, journ.anm.), sier Linha.

Få tvangsreturnerer til Gaza

Ifølge Linha regnes Gaza som okkupert område. Derfor er det få eller ingen europeiske land som tvangsreturnerer asylsøkere dit. De internasjonalt anerkjente palestinske selvstyremyndighetene ledes av PLOs parti Fatah, mens organisasjonen Hamas tok kontrollen i Gaza i 2006-07.

Vårt Land kjenner til at Norge tidligere har foretatt frivillige returer til Gaza, gjennom Egypt og grenseovergangen ved Rafah. Imidlertid har ikke dette skjedd siden 2015, grunnet den usikre sikkerhetssituasjonen på Sinai-halvøya, og lite forutsigbare åpningstider på grenseovergangen.

Risikerer kollaboratørtiltale

Asylsøkere som blir returnert til Gaza fra israelsk side, risikerer å bli anklaget for å være israelske kollaboratører, ifølge Landinfo, utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon.

«Dersom en person, i strid med vanlig praksis, skulle returnere via Erez etter å ha reist ut over Rafah, vil det nok vekke oppmerksomhet hos Hamas. Man vil lure på hvordan vedkommende fikk innreisetillatelse fra israelsk side. Nettopp fordi man vet at Israel ofte forsøker å verve informanter blant palestinere som søker om innreisetillatelse, kan det virke suspekt at man har fått innreise via Israel,» står det i et notat som Landinfo publiserte 19. november 2018.

– Kan skape nytt beskyttelsesbehov

Notatet forteller også at de som Hamas tiltaler for kollaboratørvirksomhet, risikerer dødsstraff. I tillegg utsetter Hamas varetektsfengslede for metoder som organisasjonen Human Rights Watch betegner som tortur.

– Det er en risiko for at norsk politi skaper et nytt beskyttelsesbehov, sier Linha.

Han er sterkt kritisk til at Norge returnerer asylsøkere til Gaza.

– Man kan diskutere hvorvidt det generelt er trygt å returnere folk til land som Afghanistan, men i Gaza er det en kjent og konkret risiko for de som blir returnert gjennom Erez, sier Linha.

– Kan bryte menneskerettighetene

I tillegg til forholdene for den returnerte inne i Gaza, kritiserer Linha vurderingen om å overlate dem til israelske myndigheter, ettersom mannen ble internert før han slapp inn i Gaza.

– Jeg stiller spørsmål ved om norske myndigheter og Politiets utlendingsenhet (PU) har vurdert, eller utredet forholdene de blir internert under, lengden på interneringsoppholdet, og avhørsmetoder Israel bruker, sier han.

Han etterlyser en vurdering av hvorvidt Norge med slike returer bryter menneskerettighetene.

PU og UDI: Ingen kommentar

PU bekrefter i en e-post tvangsreturer til Gaza, men ønsker ikke å kommentere hvordan det skjer.

- To personer ble uttransportert til Gaza i 2018. Utover dette kan vi ikke kommentere metodikk eller vurderinger om retur grunnet politioperative hensyn, skriver Ivar Løseth i en e-post til Vårt Land.

Han er leder for ID-avklaringsavsnittet A3 - Midt-Østen, i Politiets utlendingsenhet.

UDI er også tilbakeholdne med kommentar om returene.

– Vi vurderer hver enkelt søknad om beskyttelse individuelt. Den konkrete sikkerhetssituasjonen i Gaza er alltid sentral i saksbehandlingen, og hvis søkeren ikke fyller kravene til å få beskyttelse etter de «vanlige» paragrafene, vurderer vi om søkeren kan få en tillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn. Palestinere fra Gaza kan få beskyttelse i Norge, men dette vil altså variere fra sak til sak, skriver seniorrådgiver Alf Helge Christensen i en e-post.