Årets fredspris går til den tunisiske «Kvartetten for nasjonal dialog» for dens avgjørende bidrag til byggingen av et pluralistisk demokrati i Tunisia i kjølvannet av jasminrevolusjonen i 2011.
«Kvartetten kom i stand sommeren 2013 da demokratiseringsprosessen sto i fare for å bryte sammen som følge av politiske drap og omfattende sosial uro. Den etablerte en alternativ og fredelig politisk prosess da landet sto på randen av borgerkrig. Slik bidro den til at Tunisia på få år har kunnet etablere et konstitusjonelt styresett med grunnlovsfestede rettigheter for hele befolkningen, uavhengig av kjønn, politisk overbevisning og religiøs tro,» sier Nobelkomiteen i sin begrunnelse.
LES OGSÅ: Ingen fra Australia har fått fredsprisen
Fire organisasjoner
Kvartetten består av fire sentrale organisasjoner fra det tunisiske sivilsamfunnet: Fagbevegelsen UGTT (Union Générale Tunisienne du Travail), arbeidsgiverorganisasjonen UTICA (Union Tunisienne de l'Industrie, du Commerce et de l'Artisanat), menneskerettsorganisasjonen LTDH (La Ligue Tunisienne pour La Défense des Droits de l'Homme) og den nasjonale advokatforeningen Ordre National des Avocats de Tunisie.
– Det er denne kvartetten, ikke de fire organisasjonene hver for seg, som tildeles årets fredspris, sier Nobelkomiteens leder Kaci Kullmann Five.
Viktig forutsetning for demokratiske valg
Nobelkomiteen framhever at arbeidet kvartetten gjorde var en viktig forutsetning for at revolusjonen i Tunisia munnet ut i fredelige og demokratiske valg i fjor høst.
«Kvartetten la til rette for en fredelig dialog mellom folket, de politiske partiene og myndighetene og bidro til å finne samlende løsninger på en rekke utfordringer på tvers av politiske og religiøse skillelinjer. Den brede, nasjonale dialogen som Kvartetten fikk i stand, motvirket en voldelig utvikling i Tunisia og kan derfor sammenlignes med funksjonen til de fredskongresser som Alfred Nobel viser til i sitt testamente,» heter det i begrunnelsen.
Nobelkomiteen håper at årets pris vil bidra til å trygge demokratiet i Tunisia og være til inspirasjon for alle som ønsker å fremme fred og demokrati i Midtøsten, Nord-Afrika og verden for øvrig.
«Mer enn noe annet er prisen ment som et håndslag til det tunisiske folk, som til tross for store utfordringer har lagt grunnlaget for en nasjonal forbrødring som komiteen håper vil tjene som et eksempel til etterfølgelse også i andre land,» skriver de i begrunnelsen.
LES OGSÅ: Ønsker russisk fredspris i år
8 millioner kroner
Den svenske vitenskapsmannen og industrimagnaten Alfred Nobel døde i 1896 og etterlot seg et av historiens mest betydningsfulle testamenter. Testamentet bestemte at storparten av hans formue skulle brukes til å opprette et fond hvor den årlige avkastningen skal deles og fordeles blant prisvinnere innen fysikk, kjemi, medisin og litteratur, samt fredsprisen – til «den som har virket mest eller best for folkenes forbrødring og avskaffelse eller reduksjon av stående armeer samt organisering og utbredelse av fredskongresser».
Prisen er i 2015 på 8 millioner svenske kroner.
Fredsprisvinnerne de siste 20 årene:
2014: Malala Yousafzai og Kailash Satyarthi
2013: Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW)
2012: Den europeiske union (EU)
2011: Ellen Johnson Sirleaf, Leymah Gbowee og Tawakul Karman
2010: Liu Xiaobo
2009: Barack Obama
2008: Martti Ahtisaari
2007: FNs klimapanel (IPCC) og Al Gore
2006: Muhammad Yunus og Grameen Bank
2005: Det internasjonale atomenergibyrå (IAEA) og Mohamed ElBaradei
2004: Wangari Maathai
2003: Shirin Ebadi
2002: Jimmy Carter
2001: FN og Kofi Annan
2000: Kim Dae-jung
1999: Leger Uten Grenser
1998: John Hume og David Trimble
1997: Den internasjonale kampanjen mot landminer og Jody Williams
1996: Carlos Belo og José Ramos-Horta
1995: Joseph Rotblat og Pugwash-bevegelsen
LES OGSÅ: Paven? Merkel? Flyktninghjelpere? Putin-kritikere?