Tsipras må forsvare avtalen for et splittet folk

Mange grekere i Atens gater reagerer på de harde vilkårene til en ny låneavtale, og kaller den blant annet «elendig, ydmykende og rent slaveri».

Kravene er tøffere enn dem Hellas sa nei til i folkeavstemningen, og enkelte ville foretrukket grexit foran nye innstramminger.

– Det ville være bedre å ikke ha en avtale i det hele tatt. Fordi det vil sikkert bli verre de neste årene, sier Lefteris Paboulidis, som driver en datingside.

LES OGSÅ: Hellas og eurolandene er enige

– Et kupp

Også for mange av medlemmene i statsminister Alexis Tsipras' eget parti, venstreradikale Syriza, er avtalen vanskelig å godta. Blant kritikerne er partiets talsperson i Storbritannia, Marina Prentoulis.

– Det har vært klart at de har blitt presset inn i en veldig vanskelig avtale av politiske årsaker, og over hele Europa sier alle at det er snakk om et kupp, sier hun til BBC.

Andre Syriza-medlemmer kaller avtalen «en katastrofe for venstresiden» og mener regjeringen har «overgitt seg».

Heller ikke den greske regjeringspartneren Uavhengige grekere er fornøyde med avtalen. Partileder Panos Kammenos sier at partiet ikke kan si ja til avtalen, men at det likevel vil fortsette i Tsipras-regjeringen.

Må overbevise

Hellas må innen onsdag vedta betydelige reformer i moms- og pensjonsordninger og godta å privatisere en rekke greske selskaper.

En gresk fagforening for offentlig ansatte, ADEDY, varsler streik og demonstrasjoner mot avtalen samme dag.

LES OGSÅ: Ber for landet sitt

Europaforsker Asimina Michailidou ved Universitetet i Oslo, tror nasjonalforsamlingen vil godta reformene. Men det er et åpent spørsmål hva som skjer med Syriza, mener hun.

– Mange er misfornøyde med resultatet. Men jeg tror Tsipras vil gjøre det han kan for å holde Syriza samlet, sier Michailidou til NTB.

– For det første kan han vise til den tyske finansministerens forslag om en midlertidig utestengelse av Hellas fra eurosonen og si at dette var noe de unngikk. Dessuten vil han si at Syriza må holde seg samlet for å sørge for at reformene blir innført på riktig måte, uten å ødelegge for de svakeste klassene i samfunnet, sier hun.

Endringer

Eurolandene tror Hellas trenger et låneprogram på mellom 82 og 86 milliarder euro fra krisefondet ESM, altså inntil 770 milliarder kroner. Landene vurderer dessuten kortsiktig bistand til å dekke Hellas' umiddelbare behov.

LES KOMMENTAR: Rente: Den glemte synden

Mandagens avtale mellom Hellas og kreditorene som kan åpne for forhandlinger om en ny, gresk lånepakke ønskes velkommen av NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg som sier at «stabilitet og økonomisk framgang» for Hellas er viktig for sikkerheten til alle land i forsvarsalliansen.

I tillegg til Hellas må også flere av eurolandene få planen godkjent av sine folkevalgte. Derfor er det fortsatt noen hindre i veien, for det er betydelig skepsis i land som Tyskland og Finland.

– Veien er lang, sier Tysklands statsminister Angela Merkel, men hun mener uansett at fordelene veier opp for ulempene i planen.