Demokratene i den amerikanske kongressen vil starte en formell granskning som vil avgjøre om de skal stille Trump for riksrett. Bakgrunnen er at Trump har forsøkt å presse Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj til å starte en etterforskning av forretningsmannen Hunter Biden.

Vil påvirke rivalen

Biden satt fram til nylig i styret i et ukrainsk gasselskap som anklages for korrupsjon. Biden er imidlertid ikke bare en forretningsmann – han er sønnen til Joe Biden, USAs tidligere visepresident og Trumps fremste konkurrent i presidentvalget i 2020. Demokratene mener det dreier seg om et forsøk på å tvinge Ukraina til å påvirke presidentvalget.

Frigir utskrift fra telefonsamtale

Demokratene i Kongressen har over flere dager krevd innsyn i en telefonssamtale mellom Trump og Zelenskyj. I dag offentiggjorde Det hvite hus utskrift fra dialog, melder NTB. 

Utskriften viser at den amerikanske presidenten har forsøkt å få den ukrainske presidenten til å samarbeide med Rudy Giuliani og USAs justisminister William Barr slik at en etterforskning av Joe Biden kunne innledes.

Blant annet skal presidenten ha sagt: «Det er mye snakk om Bidens sønn, at Biden stoppet straffeforfølgelsen, og at mange folk ønsker å finne ut av det», ifølge den offentliggjorte samtalen.

Det var en ansatt i den amerikanske etterretningen som slo alarm om samtalen mellom Trump og Zelenskyj.

Pelosi har snudd

Tidligere har ledelsen i Demokratene, som har flertall i kongressen, vært svært skeptiske til å stille presidenten for riksrett, tross sterke anmodninger fra grasrota. Nå har imidlertid partiledelsen og leder i Representantenes hus, Nancy Pelosi, endret mening.

Presset på Zelenskyj – som blant annet innebar at Trump holdt tilbake militært materiell som skulle sendes til Ukraina – anses som så utidig og ulovlig at de ikke har noe valg lenger.

LES MER: Representantenes hus begynner prosessen for å stille Trump for riksrett

55 prosent vil støtte riksrett

Amerikanske kommentatorer strides om hvorvidt riksrett vil føre fram, og om det er en god idé, men en meningsmåling fra YouGov viser at 55 prosent av befolkningen vil støtte riksrett dersom det kan bevises at Trump holdt tilbake militært materiell for å presse ukrainske myndigheter.

En praktikant til besvær

Sist en amerikansk president ble stilt for riksrett var i 1998. Da ble Bill Clinton frifunnet for falsk forklaring og hindring av rettsutøvelse. Den gangen gjaldt det den såkalte Lewinsky-saken. Clinton hadde hatt et seksuelt forhold til Monica Lewinsky, en praktikant i Det hvite hus, noe som ble relevant da hun ble trukket inn som vitne i et søksmål mot presidenten.

Clinton nektet i retten for at de hadde et slikt forhold, noe som viste seg å være løgn under ed. Republikanerne som styrte kongressen stilte Clinton for riksrett, men var ikke i nærheten av å oppnå totredelsflertallet som trengtes for å dømme ham.

Andrew Johnson overlevde såvidt

Den andre presidenten som er blitt stilt for riksrett er Andrew Johnson – Abraham Lincolns etterfølger. Johnson og kongressen var i stadig konflikt, særlig over hvordan man skulle behandle de beseirede sørstatene etter borgerkrigen.

Johnson ville være tilgivende, mens store deler av det republikanske flertallet i kongressen ønsket seg en hardere linje. Johnson mente en lov kongressen hadde vedtatt var grunnlovsstridig, og tok den til retten. Han tapte og ble istedenfor stilt til riksrett for å ha handlet mot kongressens ordre. Denne gangen falt skyldspørsmålet med én stemmes margin.

LES OGSÅ: Anders Giæver bekymret for Greta Thunberg: – Martyrer bør være over 18 år

Nixon trakk seg i grevens tid

Richard Nixon var i samme situasjon som Trump er i nå – det var en formell granskning i gang. Den ville trolig føre til at han ble stilt for riksrett. Fem personer forsøkte i 1972 å bryte seg inn i Demokratenes hovedkvarter på Watergate-hotellet i Washington D.C. De skulle blant annet prøve å installere mikrofoner og telefonovervåkning i bygningen.

Selv om Nixon ikke beordret innbruddet selv, var flere av hans medarbeidere involvert, og presidenten prøvde å stoppe og blande seg inn i etterforskningen. To år senere ble Nixon tvunget til å overlevere opptak av sine egne telefonsamtaler, som var svært avslørende.

9. august 1974 valgte Nixon derfor å gå av, og ble benådet knapt en måned senere av sin etterfølger Gerald Ford. Han er den eneste amerikanske presidenten som har gått av midt i en periode.

Obama ikke i riksrett, men innblandet likevel

Disse tre tilfellene er de eneste der amerikanske presidenter faktisk er blitt stilt for riksrett eller vært i seriøs fare for å bli det. Andre presidenter er blitt forsøkt stilt for riksrett, deriblant Trumps forgjenger, Barack Obama, men uten at den formelle prosessen noensinne kom i gang.

Presidenten er ikke den eneste som kan stilles for riksrett. Guvernøren i Illinois, Rod Blagojevich, ble funnet skyldig og fradømt embetet sitt i 2009. Han hadde tatt imot bestikkelser da han skulle utnevne Obamas etterfølger i senatet.