Nyheter

Trues av 
hatkrim

Biskop møter 
konvertitter som ikke våger å melde trusler og hatefulle ytringer til 
politiet.

Nasser Fard konverterte til kristendommen i 1988 og har vært pastor i Den Iranske Evangelisk Lutherske Kirke i Oslo. Han opplever stadig ubehagelige reaksjoner for det.

– Jeg har fått trusler tilsendt på e-post, folk jeg kjenner kommer rett bort til meg og sier at de ­«hater meg» fordi jeg har konvertert, jeg som er fra et muslimsk land. En gang ble jeg også truet med kniv, da måtte jeg ringe politiet, forteller Fard.

Stein Reinertsen, biskop i ­Agder og Telemark, har truffet konvertitter som har fått alvorlige trusler og ikke våget å melde fra til politiet, slik som Fard.

– Én følte seg så truet at han måtte flytte til en annen kant av landet. Jeg har også møtt konvertitter som har blitt utsatt for fysisk vold og grove trusler.

LES OGSÅ: Slik skal UNE bli bedre på kristne konvertitter

Biskopens erfaring er at mange ikke tør å melde fra til politiet.

– Mange tør ikke melde fra til politiet fordi de kommer fra land der tilliten til myndigheter og politi er lav, sier Reinertsen, som tror det er store mørketall.

Rapportert

Fard kjenner også flere andre kristne konvertitter som har mottatt trusler.

– De fleste har opplevd utestengelse, eller bemerkninger. Men jeg kjenner også andre som har fått direkte trusler og også blitt utsatt for vold i Norge, fordi­ de har konvertert, og er fra muslimske land, sier Fard.

Selv har han rapportert flere av de alvorlige truslene han har mottatt til politiet.

I Norge er det generelt lite hatkriminalitet som anmeldes. I p­olitiets egen innbyggerunder­søkelse fra 2014 svarte 1,4 prosent at de har vært utsatt for hatkriminalitet. Men samme år ble det kun anmeldt 223 tilfeller.

Følg oss på Facebook og Twitter!

I Oslo, som er eneste politidistrikt med egen avdeling for hatkriminalitet fikk de inn 64 av anmeldelsene. Kun i én anmeldelse er det registrert at offeret oppgav å være kristen.

Dokumentasjon

Nå mener stortingsrepresentant Kjell Ingolf­ Ropstad (KrF) at kirker, menigheter og moskeer sammen med politiet må ta tak i situasjonen for konvertitter som rammes av hatkriminalitet.

– Skal situasjonen bli bedre for de som konverterer, særlig fra islam til kristendom, må menig­heter og kirken selv bidra med informasjon og dokumentasjon av hva som skjer, sier Ropstad.

– Hva må de gjøre?

– Oppmuntre og hjelpe til å skape tillit til politiet, slik at de anmelder hatkriminalitet. De bør også være tydelige på at problemet finnes og snakke om det, sier Ropstad.

Han mener dagens situasjon er et hinder for religionsfriheten.

– Mulighet for å konvertere er selve lakmustesten. I tillegg er konvertitter ofte en sårbar gruppe­, fordi man risikerer å bli utstøtt fra sitt miljø, sier Ropstad.

Skal ikke skje

Linda Noor, l­eder av den politiske tenketanken Minotenk, har selv konvertert til islam og møtt hat på grunn av sitt valg. Hun tror l­ikevel s­ituasjonen er annerledes for personer som konverterer fra islam til en annen religion.

– Konvertering vekk fra i­slam skal ikke skje og er et tema ­omtrent ingen vil snakke om. For mange familier ville det være katastrofe om deres sønn eller datter konverterte til en annen tro eller erklærte seg som ateist.

Lite endring

I 2007 undertegnet Mellomkirkelig råd og I­slamsk Råd Norge en felles e­rklæring om alle menneskers rett til å konvertere.

«Vi tar avstand fra og ønsker å motvirke vold, diskriminering og trakassering som følge av at mennesker ønsker å konvertere eller har konvertert fra en religion til en annen, enten det skjer i Norge eller i utlandet», sto det i uttalelsen.

LES OGSÅ: Konvertittene står ensomme igjen

Det var bra, men lite har skjedd i praksis, ­mener Noor.

– Allerede den gangen erklæringen ble undertegnet, var det uenighet i de muslimske miljøene. Og det har ikke vært jobbet aktivt med det i moskeene, sier hun.

Må ta mer ansvar

Hun mener også moskeene bør ta mer ansvar og snakke om konvertering og hatkriminalitet.

– Jeg er ikke i tvil om at både kirken og moskeen kan ta en mer aktiv rolle både når det gjelder hvordan man tar tak i hatkriminalitet mot muslimer og mot de som forlater islam, sier Linda Noor.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter