Trossamfunn møtes med kvinnekrav

– Det kan være positivt. Men en slik ordning vil kunne oppleves negativt hos kvinnene, sier imam Akmal Ali, sjefsimam og styreleder i moskeen Muslimsk Union i Agder.

Inntil nå har hverken han eller andre ledere av trossamfunn måttet ta aktivt stilling til om de skal få flere kvinner inn i styrene.

Men dersom kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) velger å følge opp den nye lovvurderingen fra Stortingets utredningsseksjon, kan Ali og de andre tros-sjefene få helt nye utfordringer i fanget.

LES OGSÅ: Islamsk Råd får hjelp til å skaffe damer

Stortingets fremste lovtolkere har konkludert

Nylig vurderte nemlig Stortingets utredningsseksjon om staten med loven i hånd kan stille likestillingskrav til moskeene i tildeling av statsstøtte. Aps stortingsrepresentant Jan Bøhler ba om utredningen etter Vårt Lands oppslag i august om at bare 3 av 248 styremedlemmer i norske moskeer er kvinner.

I Stortingets 21 siders lange utredning har lovtolkerne blant annet vurdert likestillingskravet opp mot likestillingsloven og FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (KDK), som Norge har ratifisert og gjort til en integrert del av norsk rettspraksis.

– Konklusjonen er veldig tydelig og klar. De sier at det ikke bare kan stilles krav, men at det fører til brudd på kvinnediskrimineringsloven å ikke gjøre det, sier Bøhler.

Han mener konklusjonen er så tydelig at det bør få politiske konsekvenser:

– Jeg mener det her ikke burde være noen tvil. Dette er et spørsmål om å følge norsk lov, og med denne vurderingen ser vi at det er lovgrunnlag for å stille krav om en slik kvinneandel, sier Bøhler, som derfor vil utfordre kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) på dette under Stortingets spørretime i dag.

Han skal spørre statsråden om hun vil følge opp konklusjonen fra utredningen når hun deler ut statstilskudd til trossamfunn.

Hofstad Helleland selv vil ikke si noe om hva hun vil svare Bøhler. Men i en e-post skriver hun:

– Bøhler reiser interessante problemstillinger som det er viktig å diskutere.

LES MER: Norske moskeer styres av menn

Uvant i moskeen

Sjefsimamen i Agder er blant dem som vil bli rammet av slike krav. Han er ikke sikker på om det vil ha noe særlig effekt.

– De fleste moskeer er allerede åpne for kvinner, og de ønskes velkommen i styrene. Men de vil ikke være med, sier Akmal Ali.

Imamen vedkjenner samtidig at kvinnenes vegring kan skyldes tradisjoner om at kvinner og menn er atskilt i moskeen. Han mener det kan være bra om det skjer endringer her:

– Vi er ikke vant med at menn og kvinner skal sitte sammen i styregrupper og diskutere. Men det kan jo komme noen positive resultater om det endres.

LES MER: Kvinnene i moskeene føler seg ikke selv diskriminert

Vil ikke gjøre det over natta

Bøhler understreker at innføringen av slike krav uansett ikke kan innføres over natta.

– Det er viktig at det er en prosess, og at det får tid, sier han.

– Flere moskeer sier at kvinnene er velkomne i styrene, men at de ikke vil. Kan de da tvinges med loven i hånd?

– Det var også argumentet i mange år med at vi manglet kvinner i norske styrer. Men vi har lyktes med dette over hele fjøla i resten av Norge. Jeg tror ikke noe på at kvinnene ikke vil.

Han tror trossamfunnene, om de først prøver, vil «lykkes utmerket» med dette. Og at en høyere kvinneandel spesielt i muslimske trossamfunn vil kunne ha positive ringvirkninger for integreringen i Norge.

LES OGSÅ: Islamsk Råd vil ikke si hvilke kvinner de spurte

STL foretrekker gulrot

Leder for Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Ingrid Rosendorf Joys, vil heller bruke gulrot enn pisk for å få opp kvinneandelen.

– Alle våre medlemssamfunn forstår betydningen av å ha både kvinner og menn med. Det er fint at det blir mer oppmerksomhet rundt problemstillingen, og vi har selv tatt den opp flere ganger. Men vi tror først og fremst at disse endringene må gjøres i trossamfunnene selv, sier hun.