Nyheter

Trosfrihet tar av blant folkevalgte og i utenrikspolitikken

Lørdag forpliktet hundre folkevalgte fra 50 land seg til å kjempe for 
religionsfrihet. – Trosfrihet har kommet på moten i vestlig utenrikspolitikk, ifølge eksperter.

– Det gir meg enorm energi å få kjempe for gode verdier som vi i Norge må forsøke å overføre til andre regimer, sier Venstre-politiker Abid Raja til Vårt Land.

Han snakker om tros- og livssynsfrihet, blant annet nedfelt i FNs menneskerettskonvensjons artikkel 18.

Lørdag forpliktet mer enn hundre folkevalgte fra over 50 land seg til å kjempe for religionsfrihet­ under en konferanse i New York (se faktaboks).

LES OGSÅ: Påpeker sjelden brudd på trosfriheten

Rask vekst

Det Raja kaller en global bevegelse, startet som en idé han og fem folkevalgte fikk under en konferanse i Oxford sommeren 2014.

Allerede november samme år, ble Oslo-erklæringen for tros- og livssynsfrihet underskrevet av folkevalgte fra 27 land. De forpliktet seg til å arbeide og samarbeide for å fremme religionsfrihet i sine land. Blant annet gjennom å opprette nasjonale folkevalgtgrupper for trosfrihet­. Land som Pakistan, Brasil og Norge har fulgt opp.

Dette ble også startskuddet for IPPFoRB – «International Panel of Parliamentarians for Freedom of Religion or Belief». Raja sitter i styringsgruppen.

IPPFoRB var én av tre initiativ-
takere til konferansen i New York. På talerstolen stod både FNs generalsekretær og ofre for forfølgelse.

LES OGSÅ: Minoriteter på bekostning av folket

– Trosfrihetskrise

IPPFoRB mener verden gjennomlever en trosfrihetskrise.

En pressemelding fra nettverket­ i forkant av konferansen viser til «den voksende krisen» som «tros- og livssynsbasert forfølgelse» representerer. Hovedtruslene er «terrorgrupper og autoritære myndigheter».

I New York-resolusjonen vises det til «studier som tyder på en økning i restriksjoner på praktisering av tro og livssyn».

LES OGSÅ: – Midtøstens kristne er så mye mer enn forfulgte

Utenrikspolitikk

Rajas globale­ bevegelse er et uttrykk for en utenrikspolitisk trend, mener­ Helge Årsheim, postdoktor­ ved Universitetet i Oslos teologiske fakultet.

De siste årene har en rekke vestlige land gjort tros- og livssynsfrihet til et offisielt utenrikspolitisk mål. Deriblant USA, EU, Storbritannia og Canada.

Flere land har fått såkalte spesialrapportører­ for religionsfrihet. Norge fikk en egen spesialrådgiver­ for religiøse minoriteter­ da Jonas Gahr Støre var utenriksminister.

For EUs del skjedde det hele veldig plutselig, forteller Willy Fautré, som leder organisasjonen Human Rights Without Frontiers.

– Jeg har arbeidet i Brüssel i 20 år. Tros- og livssynsfrihet var aldri et tema før for to år siden, sier han til Vårt Land.

Følg oss på Facebook og Twitter!

I juni 2013 ble EU-retningslinjer for tros- og livssyns-
frihet vedtatt. Fra før av hadde­ Eslike retningslinjer på ni andre­ felt, deriblant LBGT-rettigheter­ og tortur.

– Det betyr at tros- og livssynsfrihet nå offisielt er del av EUs utenrikspolitikk. Det var et enormt fremskritt, sier Fautré, som peker på to sannsynlige årsaker­ til det plutselige skiftet:

– Personlig tror jeg amerikanske­ institusjoner, slik som kommisjonen for inter-
nasjonal religionsfrihet og utenriksdepartementet, spilte en rolle i kulissene.

Årsak nummer to handler om geopolitikk. Religiøse spørsmål har blitt utenrikspolitisk relevant «verden rundt», mener Fautré.

LES OGSÅ: Slutt på hijab-forbud i Tyskland

Folkevalgte

Abid Raja er derimot mest opptatt av hva folkevalgte kan gjøre.

– Regjeringer er ofte bundet­ av diplomati. Folkevalgte står mye friere. Våre kollegaer rundt omkring­ i verden trenger vår støtte, at vi reiser spørsmål og hever stemmen, sier han.

Et kritisk brev, underskrevet av 67 folkevalgte fra 40 land, ble for eksempel lagt merke til hos pakistanske­ myndigheter, forteller­ Venstre-politikeren.

Etter Oslo-konferansen ble et lignende brev sendt til Pakistans statsminister, der overgrep mot religiøse minoriteter beskyldt for blasfemi kritiseres.

LES OGSÅ: Fikk politidrømmen knust

Les mer om mer disse temaene:

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter