– Trosfrihet er ingen «rettighet i særklasse»

– Det har ikke vært noe større­ skifte i innretningen av vår ­arbeid med tros- og livssynsfrihet.

Slik svarer utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) fra forskerne som i mandagens Vårt Land ropte varsko om Utenriksdepartementet (UD) sin storsatsing på trosfrihet.

De frykter amerikanisering av norsk menneskerettspolitikk og at politikerne ikke ser hvor betent trosfrihet er i mange land. Tung vestlig innsats for å fremme trosfrihet virker fort mot sin hensikt, advarer de (se faktaboks).

LES OGSÅ: Her ble det ropt varsko om UDs satsing på trosfrihet

– Er bevisste

Mandag hadde Vårt Land forsøkt å få et intervju med politisk ledelse i UD siden onsdag, men fått til svar at ingen hadde anledning. UD svarte i stedet en e-post.

– Vi ser menneskerettighetene som likestilte og gjensidig støttende. Trosfrihet er en grunnleggende rettighet, men ikke noen «rettighet i særklasse», fastslår Søreide der.

Ministeren understreker at UD er «bevisst på at ikke alle ­konflikter der religiøse minoriteter er ofre handler om religion» og at situasjonen på bakken ofte kan være «politisk sammensatt».

– Religion kan skygge for andre og mer dyptgripende konflikter, for eksempel om landrettigheter eller økonomiske ­ressurser, skriver Søreide.

Hun har ingen kommentar til den internasjonale utviklingen på feltet utover følgende:

– Det er viktig at arbeidet med tros- og livssynsfrihet ikke fremstår med en rent vestlig agenda.

LES OGSÅ: Eksperter: Norges satsing på trosfrihet kan føre til anklager om «skjult misjon»

Kristne aktører

UD rakk ikke svare på Vårt Lands spørsmål om advarslene mot utstrakt bruk av kristne aktører innen deadline på onsdag.

Utenriksministeren kom imidlertid inn på lignende tematikk i en stortingsdebatt 22. mai. På spørsmål om hvordan regjeringen følger opp arbeidet med trosfrihet, viste Søreide til at utenrikstjenestens erfaring er at det er viktig å danne bredere allianser enn det Norge har gjort tidligere:

– Sagt på en annen måte: Hvis det kun er kristne, vestlige land som fremmer kritikken, så har vi ikke særlig stort gjennomslag, sa ministeren.

---

Dette er saken

• I mandagens Vårt Land ropte fem forskere varsko om Utenriksdepartementets satsing på trosfrihet i land der rettigheten står svakt.
• UD har åttedoblet bevilgningene på fem år – fra ti millioner i 2013 til 80 millioner i 2018.
• Dette frykter forskerne:
• Amerikanisering av norsk menneskerettspolitikk, at trosfrihet i økende grad sees som lakmustesten på menneskerettssituasjonen i et land og som løsningen på «interreligiøse konflikter». Det gir både feil diagnose og medisin, mener de.
• Ekspertene er spesielt bekymret for at UD og politikerne ikke ser hvor betent trosfrihet er i mange land. Tung vestlig innsats for å fremme trosfrihet virker fort mot sin hensikt og kan ramme de religiøse minoritetene man vil hjelp, er budskapet.

---