Tros-aktører er tause om ny likestillingslov

Høringsfristen til ny likestillings- og diskrimineringslov gikk ut 22. januar. Blant høringssvarene er det få som kommer fra tros- og livssynsrelaterte organisasjoner og samfunn.

– Det har vel med ressurser å gjøre at vi ikke svarte denne gangen, sier generalsekretær Knut Refsdal i Norges kristne råd.

Lovforslaget innebærer en sammenslåing av likestillingsloven og de tre diskrimineringslovene, blant annet Lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn.

Diskutert

Norges kristne råd er imidlertid med i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), som har deltatt i brukerutvalget til Likestillings- og diskrimineringsombudet. Her har lovforslaget vært et tema.

– Vi har sagt at det blir for krevende å gi et eget høringssvar som kan favne alle medlemmene våre. Men vi har vært med å diskutere det nye lovforslaget og kommet med synspunkter, forteller sekretariatsleder Anne Sender i STL.

Møtene i brukerutvalget har også vært diskutert med medlemssamfunnene i arbeidsutvalget til STL.

Det er særlig to punkter som har vært relevante for STL og der oppfatningene har vært forskjellige. Det ene er forslaget om unntak for «familieliv og andre personlige forhold» i lovens virkeområde. Det andre er adgangen til å forskjellsbehandle på grunn av indre forhold i trossamfunnet.

– Forskjellsbehandling skal være tydelig teologisk begrunnet, og det har vært en skjerpende og sunn øvelse å jobbe med dette, sier Sender, som grunnet meningsforskjellene ikke har underskrevet ombudets høringssvar.

LES MER: Frykter dårligere vern for kvinner

– Aksept

Sender synes ombudet har vært flinke til å lytte til innspill, og at samarbeidet med de andre organisasjonene i utvalget har vært mer enn nyttig.

– Det bygger aksept for et uenighetsfellesskap vi trenger.

Blant de andre deltakerne er Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH), Statens seniorråd og Norges handikapforbund (NHF). Disse tre har også gitt selvstendige høringssvar.

LES MER: – Alle bør ha samme vern

– Ikke tradisjon

Blant medlemmene i STL er det bare Den norske kirke (Kirkerådet) og Human-Etisk forbund som har gitt egne høringssvar.

– Jeg kan ikke svare på vegne av hvert enkelt medlem, men de har vel hatt andre oppgaver, sier Sender.

Refsdal peker på at et fåtall av medlemskirkene i Norges kristne råd har tradisjon for å svare på offentlige høringer. Han nevner frikirkelige miljøer som eksempel.

– Engasjement i form av det å drive kirkelig virksomhet, diakoni og evangelisering har gjerne blitt prioritert, sier han.

LES MER: – Menigheter stryker på likestilling – får straff

– Små forskjeller

Informasjonsleder Espen Ottosen i Norsk Luthersk Misjonssamband tror manglende høringssvar fra Kristen-Norge handler om en opplevelse at man ikke kommer så langt med innvendinger og protester i slike høringsrunder.

– Når det gjelder denne loven, har vi hatt som utgangspunkt at forskjellene blir små sammenliknet med dagens lov, sier han

– Men risikerer man ikke at det leveres inn mange høringssvar som strider med deres syn, og at dette vektlegges i lovarbeidet?

– Sant nok. Det ville vært ønskelig med et solid svar, men det handler nok også om knappe ressurser og prioriteringer.

LES MER: Slipper å rapportere om likestilling

– Interessemangel

Manglende høringssvar fra Kristen-Norge kan ha noe med manglende interesse for likestillingsfeltet, mener dekan ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo, Aud Tønnesen. Samtidig benytter mange organisasjoner og institusjoner seg av unntaksbestemmelsene.

– Det kan tolkes som at man ikke ønsker oppmerksomhet rundt disse og ikke vil provosere fram en debatt om dem. Det er kanskje også et uttrykk for at man selv føler seg godt ivaretatt av lovverket, sier hun.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!