Nyheter

Tror på 
det som passer

Morten Holmqvist har forsket på hvordan konfirmanter lærer.

Morten Holmqvist, teolog og ­stipendiat ved Det teologiske menighetsfakultet, disputerte­ i går med doktorgraden: «Hvordan læres kristen tro og kunnskap i løpet av konfirmasjonstiden?»

Han har fulgt tre konfirmantkull for å undersøke deres lærings­prosesser.

LES OGSÅ: Dåpsbarnet fikk hørselvern og så startet presten...

Funn

– Hovedfunnet er at kristen kunnskap blir skapt på ulike måter. Det finnes tre tilnærminger, sier Holmqvist og lister opp:

• Religiøs læring som overbevisning. Målet for læringen er å gi en forståelse av et meningssystem som er uttrykt gjennom bibeltekster.

• Religiøs læring som praksis. Religion læres gjennom aktivi­teter. Denne logikken legger ­
vekt på hvordan religion kan bli brukt i kirken eller i hverdagsaktiviteter.

• Religiøs læring som tro. Målet er å skape undring og læringen er rettet mot de indre erfaringene for at troen skal vokse.

– Prester og kateketer dras gjerne mellom tilnærmingene «overbevisning» og «tro». De ønsker at konfirmantene skal få kunnskap gjennom undervisning, samtidig ønsker de at konfirmantene skal få et møte med det hellige slik at troen ­bobler frem, sier Holmqvist.

– Forskjellige verdener

Men ifølge Holmqvist er konfirmantene, og prestene eller kateketene i «to forskjellige verdener». Konfirmantene setter nemlig gjerne sammen sin egen tro og velger det som kan brukes.

– Konfirmantene trenger ikke et helhetlig system, eller at kunnskapen går opp logisk, sier han.

For eksempel kan konfirmantene bruke bønn hvis de er stresset,­ ensom eller lei seg. De kan også gå til nattverd fordi ­
det «gir en god følelse». Hva ­Bibelen sier om bønn og nattverd har ikke konfirmanten nødvendigvis kunnskap om.

LES OGSÅ: Dette skjer i kirken under konfirmasjonen

Plukk og bruk

– Hvordan forholder konfirmantene seg til 
tro før og etter konformasjonstiden?

– Mange var i utgangspunktet veldig fremmede for kristen tro. Da jeg spurte hvorfor de valgte konfirmasjon, svarte de: Jeg er døpt. Flere begrunnet også konfirmasjonen med at de var norske, sier Holmqvist.

Han legger til:

– De som konfirmerer seg går gjerne på skole med folk som tilhører andre religioner. Å konfirmere seg blir dermed en stad­festing av egen etnisitet.

– Hvordan utviklet troen til konfirmantene seg?

– Det er helt umulig å måle om de har mer eller mindre tro, men vi kan se på hvordan de handler. Mange konfirmanter opplever hele systempakken som fremmed, men plukker ut det de kan bruke, sier han.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter