Som mangeårig oljeanalytiker og seniorrådgiver i banken Nordeas bærekraft-gruppe har Saltvedt lenge sagt at fornybar energi en dag utkonkurrerer fossil energi.

– For seks år siden la vi fram et scenario med en topp for olje mellom 2025 og 2030, nettopp av den grunn at fornybar energi blir så konkurransedyktig, sier Saltvedt.

Hun mener Mark Lewis har rett i at utviklingen i bilindustrien er et viktig tegn. Den britiske energiforskeren viser i et intervju med Vårt Land til at bilprodusenten Daimler-Benz nylig sa at selskapet ikke vil bruke en eneste dollar mer på forskning og utvikling av fossilbiler. Lewis mener at fornybar energi allerede er mer lønnsomt å investere i enn olje, men at det for mange ligger en psykologisk sperre der, fordi så mye har handlet om å tjene penger på å finne olje og gass.

Vippepunkt

Saltvedt regner med at når utviklingen har nådd vippepunktet, skjer alt ganske brått. Da eskalerer utviklingen.

– Jeg tror vi begynner å nærme oss det stedet hvor nettopp bruken av fornybar energi sammen med batteri, og kostnadene ved det, begynner å bli konkurransedyktig med bensin- og dieselbiler. Da er det ikke noen vei tilbake, sier hun.

I tillegg til at mange land sliter med luftforurensning og klimamål skal nås, skjer det også teknologisk mye som åpner veien for fornybar energi.

– Tesla kommer allerede i år med et megabatteri. Det investeres enormt i lagring. Større fleksibilitet i strømnettene gjør at man ikke trenger så stor backup for sol og vind, og det vil gjøre fornybar energi enda mer attraktivt. Hvorfor er olje interessant da?

Letestøtte

Saltvedt understreker at et oljefunn som gjøres i dag, vil være i drift om rundt ti år, og at mange av de norske oljefeltene skal produsere i 30, 40 eller 50 år.

Hun mener at det er gode grunner til å stille spørsmål ved den norske leterefusjonsordningen, der staten betaler 78 prosent av letekostnadene så lenge et oljeselskap ikke tjener penger. Når inntektene kommer, betaler så selskapene 78 prosent i skatt. På det meste betalte staten i 2014 14 milliarder kroner til oljeselskaper gjennom denne ordningen. I 2017 var beløpet på 3,3 milliarder kroner, ifølge Skatteetaten.

– Hvor lenge skal man opprettholde en slik ordning hvis vi ikke tror at olje vil være fremtidens energikilde? Vi kommer til å trenge olje i mange år fremover, men noen som produserer den billigere nå, som i Midtøsten. Da er det et spørsmål hvor mye norsk olje man trenger, hvis vi skal se nøkternt på dette.

Nordea er en av bankene som har begynt å prise inn klimarisiko i vurderingen av lån og finansiering til prosjekter som ikke er klimavennlige.

– Også finansieringskostnaden vil endre seg. Fordi klimafokuset er så høyt, tror vi ikke at oljeproduksjon på sikt vil være lønnsomt med den endringen vi ser nå, sier Saltvedt.

Millennials

Som Lewis var inne på, mener også Saltvedt at oljelobbyen lenge har hatt stor innflytelse på hvordan politikere og andre tenker. Men hun ser også generasjonsforskjeller.

– Min generasjon er vant til å leve i oljealderen og med inntektene som kommer derfra. Her i Norge diskuterer vi sjelden muligheten for at ingen vil kjøpe oljen vår, vi diskuterer bare hvor lenge vi vil produsere og hvor mye inntekter vi da mister.

Saltvedt mener millennials-generasjonen tenker annerledes og ser på fossile energikilder som passé og på vei ut.

– De har vokst opp med vindmøller, solpaneler og elbiler, og har et helt annet forhold til oljebransjen og olje. Det er min generasjon som er hemskoen, fordi vi klamrer oss til en tanke om at det vil være etterspørsel etter norsk olje i uendelig tid, og det er ikke sikkert.

LES MER:

• Energiforsker: – Fornybar energi er nå en seriøs konkurrent til oljeindustrien