Religion

Tror muslimer vil falle fra

Harald Eia mener velferdssamfunnet vil ta knekken på religion, også blant innvandrere. Samtidig viser tallene at muslimske trossamfunn vokser.

141.000 nordmenn er medlemmer av et muslimsk trossamfunn i Norge, ifølge Statistisk sentralbyrå. Tall fra 2015 viser at muslimske forsamlinger utgjør en fjerdedel av alle tros- og livssynssamfunn i landet. Siden 2010 har medlemstallet i muslimske trossamfunn økt med 44 prosent, det tilsvarer 42 000 flere medlemmer.

– Tallene vi har hentet baserer seg på offentlig støtte. De sier ikke noe om selve troen eller religiøsiteten, sier Liv Taule i SSB.

Deres levekårsundersøkelse fra 2014 viser at flere tilhører en religion enn de som aktivt deltar på gudstjeneste eller religiøse møter, ifølge Taule.

– Går vi mot et mer sekulært eller religiøst samfunn?

– Det spriker i begge retninger, og det er vanskelig å gi en bastant konklusjon på det, sier Taule.

LES OGSÅ: Slik inspirerer muslimer unge kristne til tydeligere tro

Gudløse

Humorist og sosiolog Harald Eia skriver i en NRK-kronikk at religion er noe som går over av seg selv og konkluderer med at religionen slipper taket i velferdssamfunn. Han trekker følgende konklusjon:

«Så et langt liv i de skandinaviske sosialdemokratiene, det sier altså forskningen, vil gjøre at folk som kommer hit vil bli mindre opptatt av religion, og om ikke de som reiser hit blir det, så vil i alle fall deres barn, og i hvert fall deres barnebarn, ende opp like gudløse som meg».

Det finnes ingen register over nordmenn med muslimsk bakgrunn i Norge, ifølge forskningssjef Ånund Brottveit ved KIFO. Derfor er det vanskelig å slå fast om barn av innvandrere slutter å tro på islam ettersom de bosetter seg og inkluderes i Norge – slik Eia påstår.

Generelt sett går religiøsiteten i europeiske samfunn nedover, ifølge forsker i KIFO, Sindre Bangstad.

– Samtidig er det høyere grad av selvrapportert religiøsitet blant muslimer enn befolkningen forøvrig i europeiske land, sier Bangstad.

En SSB-undersøkelse fra 2008 viser at bo- og oppholdstid for innvandrere i Norge, har liten innvirkning på hvor mange som oppgir seg selv som religiøse muslimer.

– Går vi mot et mer sekulært eller religiøst samfunn?

– Det er vanskelig å si. Vi har sett en sterkere fragmenterting og polarisering av det muslimske, religiøse landskapet. For første gang finnes det en gruppe med muslimsk bakgrunn som er villig til å si offentlig at de ikke er religiøse. Men hvor mange dette er, og om det er statistisk signifikant, vet vi ikke, sier Bangstad.

LES OGSÅ: Usman Rana drømmer om islam i norsk drakt

Tid til refleksjon

I kronikken sin trekker Harald Eia fram legen Wasim Zahid som prakteksempel på at systemet har fungert: «Det inkluderende, trygge norske samfunnet som gjør at folk som Wasim Zahid slutter å tro på Gud».

Du sluttet å tro på islam. Var det på grunn av det norske velferdssamfunnet, Wasim Zahid?

– For min egen del kan jeg ikke si at jeg sluttet å tro fordi jeg har et bedre liv nå. Men jeg kan ikke utelukke at jeg fortsatt ville vært muslim dersom jeg hadde bodd i et annet land, tid eller befant meg i en annen økonomisk situasjon.

– Hva var det som gjorde at du sluttet å tro?

– Jeg reflekterte mye over hva jeg trodde på, og om det fantes en høyere makt. Det kom jeg til at det ikke gjorde. Kanskje hadde jeg ikke hatt tid til å reflektere over filosofiske spørsmål slik jeg har nå, dersom jeg hadde bodd i et land med mindre velstand?

LES OGSÅ: Derfor sluttet disse fem å tro

– Religion har alltid gått over

I et intervju i Vårt Land sier Zahid at det å være ikke-troende med muslimsk bakgrunn i Norge er ukjent farvann. For han er Gud en menneskeskapt idé, men han anerkjenner at det for mange er en kilde til håp og styrke. Zahid forstår Harald Eias NRK-kronikk som et kåseri skrevet på en humoristisk og muntlig måte.

– Eia formidler en spontan følelse og tanke, ikke en metodisk kommentar. Han mener nok egentlig ikke at de alle andre religioner enn kristendommen skal ha en særstilling når det gjelder religionskritikk, sier Zahid.

– Samtidig mener du at Eia har et poeng når han sier at religion kan gå over av seg selv?

– Ja, kanskje er det noe i det? Religioner har gått over og blitt erstattet av andre måter å tenke på før. De monoteistiske religionene, som kristendommen og islam, har eksistert i 1.500 til 2.000 år, noe som er relativt kort tid i et sivilisasjonsperspektiv. Om disse går over og erstattes med noe annet en gang i fremtiden, vet man ikke.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion