Tror kirka vinner på å utfordre, særlig unge

Inne på feltprestkorpsets bygg på Akershus festning er Alf Petter Hagesæther snart på vei til enda en markering av at han slutter som feltprost. Blir han ikke Stavangers nye biskop, blir han ny generalsekretær i Kristent interkulturelt arbeid (KIA). Men han blir gjerne biskop.

– Det er en unik mulighet til å forkynne evangeliet til mennesker i dag. Det er en prekestol, sier Hagesæther.

– Er det viktig for deg at det er Rogaland det gjelder?

– Ja, det er det. Der kjenner jeg meg hjemme. Jeg kjenner kulturen, bedehuset, kirka, organisasjonene, og også dem som nå etablerer seg som egne menigheter. IMI-kirken i Stavanger har jeg god kjennskap til langt tilbake i tid. Det vil alltid være utfordringer, men jeg tror det vil være mulig å manøvrere på en positiv måte. Jeg har sagt mange ganger at vi må bruke kreftene på det vi står sammen om, og slutte å bruke kreftene til å bekjempe hverandre.

LES OGSÅ: 53 kandidater foreslått som Ivar Brauts etterfølger

Kraftsamling

I forsvaret heter det «kraftsamling».

– Der vet vi at hvis du er i en avdeling som begynner å kjempe mot hverandre, har du tapt.

Hagesæther mener debatten som har gått om ekteskap og vigsel har vært intens, men tror mange befinner seg et sted mellom ytterfløyene.

– Når du står på et ytterpunkt har du gjerne en tendens til å dømme dem som står på den andre yttersiden ut – og motsatt. Jeg tror at hvis du drar litt i de synspunktene, vil du finne at mesteparten befinner seg inni, og kan leve med begge syn. For å klare det, må det være vilje til det.

Feltprosten viser til at det har vært harde kamper også før.

– Bare ta det første apostelmøtet hvor Paulus nærmest ble kalt inn på teppet om omskjæringsspørsmålet. I det viktige spørsmålet klarte man å leve med to syn. For jødene kunne man ha omskjæring, men for greker og andre kunne man la det være. Det er ganske radikalt, og det klarte de å håndtere.

På liv og død

Hagesæther er rogalending, født i Haugesund, gikk barneskolen på Karmøy, ungdomsskolen i Sokndal sør i fylket, gymnaset i Egersund og så Misjonshøgskolen i Stavanger.

I tjenesten som feltprest har han også vært utenlands, i Bosnia på feltsykehuset Norge hadde i Tusla i begynnelsen av 1990-tallet, og senere på besøk i Afghanistan.

– Vi har seks mobile kapeller som er ganske romslige. Når vi slår dem opp og har gudstjenester ute i Afghanistan, fylles de. Noen er ikke så ofte å se verken i kirke eller bedehus her hjemme. Det er en unik arena.

Ikke bli likegyldig

– Hva er de to viktigste utfordringene der Den norske kirke står nå?

– Det handler om barn og unge for meg, først og fremst. Når jeg møter de unge i Forsvaret ser jeg at det blir stadig flere som ikke synes at kristen tro og etikk har noen relevans for det livet de lever. Vi ser det også hos dem som er medlemmer av Den norske kirke, men som ikke døper ungene sine. Noe gjør at de synes ikke det er viktig nok. Jeg tror at det er blant barna og de kristne familiene, og ungdommen, fra rundt konfirmasjonen og framover mot voksen alder, at slaget står. Jesus Kristus må bli så viktig at det ikke er mulig å komme forbi, uten at du helt bevisst tar stilling til det, og ikke i likegyldighet kan seile din egen vei.

– Så det skal ikke være en kosekirke?

– Nei, men det skal være trivelig. I kirka skal det være kjærlighet, nåde, omsorg, tilgivelse, alt dette, men det må også være noen utfordringer. Ungdommen liker utfordringer. Det må de få også i kirka.

Krig er synd

– Hvorfor måtte Gud bli menneske?

– Johannes døperen sier: «Se der, Guds lam som bærer verdens synd». Jesus måtte ta på seg hele verdens synd og bære de syndene, som et menneske, og gjøre opp for oss. Det har han gjort. Derfor er vi frie. Det er julens budskap.

– Er det noen spørsmål som er teologisk utfordrende for deg?

– Ja, det å være i Forsvaret gir en del etiske utfordringer, og har gjort det for meg også. Er det rett å bruke så mye midler, tid og krefter på krig? Vi bruker milliarder i vårt land på å utvikle og produsere våpen som har ett eneste mål: Å bekjempe en fiende. Det er for meg et stort spørsmål. Vi trenger også sikkerhet. Du har også spørsmålet om å ta andres liv for å beskytte seg selv. Jeg mener at andre verdenskrig viste at dessverre var det nødvendig. Men uansett er det å krige stor synd mot menneskeheten og Gud.

Det er jeg

– Hva gjorde at du ville bli prest?

– Det var ingen selvfølge at jeg skulle bli det. Noe avgjørende skjedde da jeg var ung student i Bergen. Jeg skulle jeg studere gresk og latin, uten at det hadde noe med teologi å gjøre. Da traff jeg på teksten om kvinnen ved brønnen, der Jesus sier til henne: «Det er jeg, jeg som taler med deg». Det der kom jeg aldri unna. Hvis det er sant at det er slik, så måtte jeg må ta stilling, og det gjorde jeg. Jeg gikk til veiledning og samtaler, og ut av den samtalen kom det fram en klarhet for meg om at jeg var et kristent menneske som tror på dette budskapet, og jeg synes det er så viktig at jeg vil fortelle det til andre også. Derfra var jeg bestemt for å bli prest. Å bli biskop er den beste plattformen som jeg kan se for meg, til å få lov til å fortelle om det viktigste som finnes.

HVEM BLIR NY BISKOP I STAVANGER?

[ Marta Botne sluttet som prest og meldte seg ut av kirken. Men så opplevde hun for andre gang i livet at Gud kom til henne. ]

[ Helge S. Gaard fikk flest stemmer da Stavanger sist skulle få ny biskop. Under tvil sa han ja til å stille igjen. ]

[ Anne Lise Ådnøy mener at det viktigste ikke er å opprettholde aktivitetsnivået, men å styrke troen til dem som kommer til kirken. ]

[ Haakon Kessel er opptatt av at menighetene spiller en viktig rolle for å skape mening og felleskap lokalt. ]