Nyheter

Tror Horne får FN-refs

Diskrimineringen har blitt verre de siste fire årene og Solveig Horne må regne med tøffe spørsmål om regjeringens politikk fra FN-panel, mener Likestillingsombudet.

Mandag måtte Likestillings- og diskrimineringsminister ­Solveig Horne (Frp) forsvare Norges ­arbeid mot diskriminering og hatkriminalitet for FN. Tirsdag må hun svare på spørsmål fra komiteen. Likestillings- og diskrimineringsombud, Sunniva Ørstavik, beskriver stemningen i Genève for amper.

– Mange av organisasjonene, som er her nede på vegne av gruppene som utsettes for diskriminering, mener situasjonen har blitt verre på flere punkter de siste fire årene, sier Ørstavik.

Mye å svare for

Hun tror Horne­ kan få nok å svare for når FN-komiteen starter sin utspørring.
 – Her nede kan hun ikke si «vi har fokus på», eller «retter oppmerksomhet mot». Vi og komiteen vil ha konkrete tiltak. Om hun ikke har gjemt mange ess i ermet tror jeg ministeren vil få problemer med å svare på flere av komiteens utfordringer, sier Ørstavik.

Hvert fjerde år må landene svare for sin politikk, foran FNs komité mot diskriminering. På noen områder ser ombudet en negativ utvikling i Norge, siden sist høring.

LES OGSÅ: Solveig Horne rosar foreldre­mekling

Forverring

– Trakasseringen av etnisk, tilreisende romfolk er blitt verre. I tillegg har stereotypene og hatretorikken hardnet til etter 22. juli, særlig mot muslimer og innvandrere, sier Ørstavik.

– Hva kunne regjeringen gjort?

– Jeg savner blant annet at ­regjeringen tar mer til motmæle­ mot den harde og brutale retorikken. Det opplever jeg at de gjør i svært liten grad. På nettet­ i dag bades vi i skittkasting. Uttrykk som «religionen deres er en trussel for menneskeheten» eller «du burde komme deg tilbake dit du kommer i fra» er sterke uttrykk. Slike utsagn fører­ til undertrykkelse og er med på å skape farlige stereotypier. Folk må få ytre seg, men vi må ta til motmæle og reagere også juridisk, sier Ørstavik.

Ørstavik mener også regjeringen har lite systematisk kontakt med grupper som utsettes for diskriminering.

– Da forstår de heller ikke hva problemene er og lager politikk som bommer, sier ombudet.

Hun etterlyser økonomiske straffereaksjoner.

– I dag er det bare den som blir diskriminert som får svi. Det er de som må sende mange flere jobbsøknader for å få en jobb, det er de som ikke får god nok helse­hjelp fordi myndighetene ikke prioriterer tolk og det er de som opplever å få stygge bemerkninger slengt etter seg på gaten. De som diskriminerer, får ingen r­eaksjon, sier Ørstavik.

Hun mener det må svi når man blir tatt i diskriminering.

– Med dagens system signaliserer myndighetene at diskriminering ikke er så farlig. Slik kan vi ikke ha det.

LES OGSÅ: – Horne må gjøre som Danmark

Står ofte alene

Linda Noor, daglig leder i den politiske tenketanken for minoriteter, Minotenk, er enig i mye av kritikken fra ombudet.

Hun savner spesielt politikere som tør å ta oppgjør med hat og fordommer i kommentar og ­andre nettforum.

– Organisasjoner som oss blir ofte stående alene når det skal tas til motmæle mot slike hatske­ utsagn. Om representanter­ på høyresiden turte å ta den samme­ debatten, ville de hatt en helt ­annen innflytelse. Det er klart vi savner tydeligere utspill fra profilerte politikere som tydelig tar til motmæle mot slik retorikk. I tilegg må det gjøres mer for å ta tak i hatkriminalitet generelt, sier Noor.

Barne- og likestillingsminister Solveig Horne ønsker ikke å svare på kritikken fra ombudet før etter eksamineringen i FN-komiteen.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter