Troende opplever mistenksomhet

«Jeg har tenkt at et av de aller nyeste skuddene på stammen som kan kalles 'norske verdier' er følgende: 'Religion skal være en privatsak'. Tro skal ikke vises.»

Dette skriver sokneprest Kjartan Bergslid i en kronikk i lokalavisa Innheringen.

«Ekstremist-alarm»

I en foreldresamtale fortalte han at familien hans betraktet de ti bud som gode leveregler, som de prøver å følge. «Følgelig synes ikke vi det er greit at misbruk av Guds navn inngår som en del av undervisningen.», skriver han.

«Dagen etter forstod jeg at samtalen hadde utløst 'ekstremist-alarmen' hos læreren. Da mitt barn kom hjem fra skolen ble det fortalt at læreren hadde innkalt til samtale under fire øyne. Her måtte det undersøkes om mitt barn ble utsatt for 'religiøse overgrep'», skriver han og legger til at familien besto testen.

Trosskole

Joanna Bjerga, mor, mormoner og skribent i Vårt Land, deler inntrykket av et samfunn på vakt mot troende. Hun forteller om en lignende episode.

Over alt studerer barn av mormoner Bibelen og Mormons bok fire morgener i uka, enten i hjemmene eller i kirken, fra 06.30 om morgenen til 07.30.

– Da vår yngste på 14 kom på skolen og sovnet i timen, forklarte barnet at det skjedde «fordi mor og far tvinger meg til å gå i skolen om morgenen», forteller Joanna Bjerga og ler.

Da ba læreren om en samtale.

– Vi tvang ham jo ikke, og det løste seg. Men ja, vi opplever en viss skepsis mot oss som mormoner, sier hun.

Skepsis

Enkelte i trossamfunnet blir møtt med skepsis når de vil være fosterforeldre, forteller hun.

– Bak ligger en frykt for indoktrinering. Det kommer an på barnevernet og er personavhengig, sier Joanna Bjerga.

Misjonærer fra Jesu Kristi kirke av de siste dagers hellige banker sjelden på dørene lenger fordi folk opplever det som invadering av privatsfæren i større grad enn tidligere, forteller hun.

«Sekulær intoleranse»

Kjartan Bergslid «undres på om det norske samfunnet er i ferd med å utvikle en sekulær intoleranse der ethvert uttrykk for tro som får synlige utslag må sees på med skepsis og aller helst forbys.»

Presten peker særlig på eksempelet der politikere vil at jøders omskjæring skal forbys. Privatiseringen av religionen rammer også asylkonvertitter og programledere med kors eller hijab, mener han.

Bergslid vil ikke utdype sine synspunkter overfor Vårt Land.

LES OGSÅ: Bekymret for muslimfrykt

«Berøringsangst»

– Jeg har ikke hørt om lignende tilfeller, men berøringsangsten for religion er gjenkjennelig, sier Karl-Johan Kjøde, generalsekretær i Laget.

Ved flere skoler har rektorer satt foten ned for egne kristne elev- og studentlag fordi de frykter at muslimer elever blir ekstreme om de får gjøre det samme.

Kjøde mener trosfriheten innskrenkes når man blir møtt med «det er greit at du er religiøs, men hold deg unna oss».

– Privat betyr unndratt offentlighet. Det formidles en undertone om å slutte å praktisere sin religion. Det kan fort bli diskriminerende, sier han.

LES OGSÅ: Unge kristne unngår samtaler om tro

Blind tro?

– Kan det være overdrevet å tolke enkeltsituasjoner som eksempler på generell sekulær intoleranse mot religion, eller som diskriminering?

– Jo, og jeg er ikke interessert i å svartmale. Mange er åpne for religiøsitet. Men man skal være observante på nyanser i språket. Vi kan si at vi tror på autoritetsperson, på sansene våre, på det historiske, eller på moral. Snakker vi om religiøs tro, framstilles den ofte som en blind tro. Den er uopplyst, mens den sekulære troen er opplyst, sier Kjøde.

– Hvis synlig religiøs tro ikke har like gode vilkår lenger – hvordan kan man kan skape større forståelse for tro?

– Føler kristne seg marginalisert, er det bare én ting å gjøre: Møte mennesker og utveksle tanker – i stedet for å svartmale fiendebilder. Jesus er en god modell – han trer inn i verden og er sammen med oss, sier Karl Johan Kjøde.

– Min erfaring er at den eneste måten er å ta samtalen og informere. Da går det greit. Forestillinger bunner nesten alltid i uvitenhet og kunnskap, sier Joanna Bjerga.

Diskriminert?

– 10 prosent sier at de blir diskriminert på grunn av religion. Om det er høyt eller lavt, er ikke lett å si. Det er enda flere som sier de diskrimineres på grunn av hudfarge og etnisitet, sier Pål Ketil Botvar, forsker i Kifo.

Han står bak en fersk undersøkelse om toleranse blant Oslos unge i alderen 16-19 år som Kifo – institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning presenterte nylig.

De unge er ikke negative til andres tro, men forestillingen om tro i det offentlige rom synes mange er problematisk. «Rel passer ikke i vår tid» er et utsagn i undersøkelsen.

– Det er et problematisk standpunkt, sier Botvar.

– Hvorfor?

– Det kan fort lede til forestiller om at religiøse uttrykk og praksiser skal begrenses, og at staten skal regulere religiøs utfoldesle strengt. Det er vanskelig i forhold til trosfrihet. Det er en skummel tendens, sier Pål Ketil Botvar.

Religion=konflikt

50 prosent av de unge knytter religion til konflikt i samfunnet.

– De mener religion har et tydelig potensial for konflikt. Det er nærliggende at det kan skape forestillinger som får lærere til å reagere mot elever som har en tro. Rektorer og lærer vil unngå konflikt i sitt miljø. Det samme kan ligge bak motstand mot julegudstjenester for elever, sier Kifo-forskeren.

Selv om man er negativ til religion i det offentlige, kan man foreløpig ikke si at denne holdningen fører til diskriminering. I tilfelle er det religiøse minoriteter som rammes, ifølge Pål Ketil Botvar.