Nyheter

Tro- og livssynssamfunn taper millioner

Norske kommuner betaler flere titalls millioner kroner mindre til tros- og livssynssamfunn enn det de har rett på, konkluderer ny rapport.

Human-Etisk Forbund (HEF) i Buskerud mener deres kartlegging viser at kommunene betaler 10 prosent mindre til tros- og livssynsfeltet utenfor Den norske kirke, enn lover og regler tilsier.

– Dette avviket høres stort ut, repliserer Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS, kommunenes arbeidsgiver- og interesseorganisasjon, til Vårt Land.

LES OGSÅ: Kirken får minst 300 millioner mer i året enn det som står i statsbudsjettet

– Tviler ikke

– Jeg har ikke grunnlag for å tvile på disse tallene. Dette treffer nok ganske godt. Vi har også erfart at veldig mange kommuner har liten kompetanse om lover og regelverk på dette området, sier Terje Solberg.

Han er leder av kirkepolitisk utvalg i Norges kristne råd. Dette
er en paraplyorganisasjon for hele bredden av kristne trossamfunn i Norge.

HEF har i to år arbeidet med en kartlegging om hvordan kommunene i Buskerud forvalter 
bestemmelsen om at tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke skal ha like mye penger per medlem som det 
majoritetskirken får. Fasiten er at disse kommunene betalte over 1,5 millioner kroner for lite til tros- og livssynssamfunnene. Feilprosenten er 10.

Fritanke.no, nettavisen til Human-Etisk Forbund, skriver at hvis man antar at feilprosenten i Buskerud er representativ for resten av landet, så betyr det at norske kommuner betaler ut mellom 25 og 30 millioner for lite til tros- og livssynssamfunnene hvert år.

Tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke får om lag 500 kroner fra kommunene per medlem. Med nesten 560.000 medlemmer gir dette nesten 280 millioner. Dersom støttebeløpet bare utgjør 90 prosent av det loven tilsier, skulle summen i stedet ha vært 310 millioner.

LES OGSÅ: Mistet statsstøtte uten å vite om det

Likebehandling

Nils Nordenstrøm som har ledet arbeidet med rapporten, sier at lover og forskrifter ikke alltid er lette å fortolke, og at noen kommuner har meget begrenset kunnskap om formalitetene.

– I utgangspunktet skal det være likebehandling mellom Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn. Jeg kan ikke nok om hvordan dette håndteres rundt i landets kommuner, og jeg kan ikke selv alle disse reglene i detalj, sier styreleder Gunn Marit Helgesen i KS.

Men hun har merket seg signaler fra politisk hold om at fremtidige støtteordninger på tros- og livssynsfeltet er i støpeskjeen. I møte med KS har kulturministeren luftet tanker om muligheter for å gjøre forenklinger i dagens regelverk.

– Kulturdepartementet har opplyst til oss at kommunene nå fatter 18.000 enkeltvedtak i slike saker hvert år, supplerer Helge Eide, KS områdedirektør for interessepolitikk.

– Dette er et område hvor det i utgangspunktet er lite rom for kommunalt skjønn. Det er et regelverk som skal følges, sier Eide.

LES OGSÅ: – Stopp støtten til alle trossamfunn

– Svinger dramatisk

Terje Solberg i Norges kristne råd har imidlertid, som HEF, erfart at praksis spriker kraftig mellom kommunene.

– Støttenivået svinger dramatisk fra kommune til kommune. Mange kommuner har ikke den nødvendige kompetanse om gjeldende lovverk, sier Solberg.

Kartleggingen i regi av Human-Etisk Forbund i Buskerud viser at den feilkilden som gir størst utslag i kroner og øre, er investeringer i kirkebygg i Den norske kirke.

– Når en kommune bruker penger på å pusse opp eller bygge en ny kirke, skal de andre tros- og livssynssamfunnene få tilsvarende sum per medlem. Slike investeringsmidler holdes ofte unna beregningsgrunnlaget. Det fører til at Human-Etisk Forbund og de andre får mindre enn de har krav på, sier Nordenstrøm.

Han påpeker overfor fritanke.no at naturalytelser som for eksempel IT-tjenester ofte ikke blir prissatt og regnet med som kommunal økonomisk støtte til Den norske kirke, selv om det i realiteten er det.

– I forbindelse med endringene av Den norske kirkes forhold til staten vil mange av de skjulte overføringene til majoritetskirken bli synliggjort, spår Terje Solberg.

– I Grunnloven slås det fast at «alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje». Den paragrafen kan man ikke bare hoppe bukk over, mener han.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter