Transporten må legges om

Hvis Norge skal vise vei og kutte utslipp for å holde kursen som nå er satt i Paris, er det transporten som peker seg ut, mener Anders Bjartnes, redaktør for nettstedet energiogklima.no.

– Det er ikke sikkert at det blir så dyrt heller. Hvis du setter noen klare mål og litt politisk trøkk bak, er det velvilje hos mange aktører for å få ned utslippene fra transport, sier Bjartnes.

– Ja, transport er den sektoren hvor du kan få gjort noe fram mot 2030, sier Ola Elvestuen, nestleder i Venstre og leder for Stortingets energi- og miljø­komité.

Norge har i en fellesløsning med EU forpliktet seg til å kutte innenlandsutslipp med 40 prosent fra 1990 til 2030.

– Norge må opp en divisjon i virkemidler for å nå målene. For veitrafikken er det særlig to måter: Å bruke avgiftssystemet og å få opp en infrastruktur som tilrettelegger for alternativene til bensin og diesel, sier Elvestuen.

LES OGSÅ: - Virkeligheten er bedre enn Paris-avtalen

Tre veier

Også Miljødirektoratet pekte i sommer ut transport som sektoren med størst potensial for å få ned utslipp, når man ser bort fra aktivitet underlagt kvotesystemet. Transport, jordbruk, bygg, deler av industriutslippene og noe energiforsyning har ikke plikt til å kjøpe klima­kvoter for sine utslipp. I 2013 stod disse kvotefrie sektorene for 27,7 millioner tonn CO2, 52 prosent av Norges samlede klimagassutslipp. Transport utgjorde 17,7 millioner tonn, ifølge Miljødirektoratet. Direktoratet mener utslippene kan gå ned på tre vis:

• Teknologi som gir null eller lave utslipp: Elbiler, hydrogenbiler, hybridkjøretøy og elektrifisering av ferjer, passasjerbåter og jernbane.

• Blande inn biodrivstoff i veitrafikk, fly, lasteskip og fiskebåter.

• Omfordele og redusere transport.

LES MER: – Nordmenn må endre vaner

Legge planer

Forrige uke la Grønn skattekommisjon fram forslag til hvordan regjeringen kan gjøre forurensing dyrere ved å øke avgifter. Venstres landsstyre vedtok helgen før at partiet mener all tungtransport skal over på fossilfritt drivstoff innen 2030, og at avgiftene på fossilt drivstoff må øke hvert år for å gjøre det lønnsomt å bruke biler med null utslipp.

– Akkurat hvor høye avgiftene må være, kommer an på konkurranseforholdet til alternativene, sier Elvestuen.

Han mener at det må gjøres mye for å legge til rette for hydrogendrevne biler og få opp produksjonen av biodrivstoff. Om nye skatter og avgifter kanskje ikke blir vedtatt før i statsbudsjettet til høsten, mener Elve­stuen at mye kan gjøres.

– Vi må få lagt planer. Hvilken infrastruktur trenger vi? Hvor stor andel av bilene vil være hydrogenbiler? Mye arbeid skal gjøres for å legge grunnlaget for endringen.

Venstre-nestlederen understreker også at partiet i statsbudsjettet for neste år fikk gjennomslag for at alle nye offentlige kjøre­tøy, drosjer, ferjer, rute­båter og dieseltog skal benytte lav- ­eller nullutslippsteknologi så sant det finnes slike alternativer.

Bjartnes i energiogklima.no merket seg at klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) i går sa at Paris blir et vendepunkt for all politikk.

– Jeg tror at stemningen og den nye fortellingen som Paris har skapt, gjør at klimahensyn vil være viktigere i all politikkutvikling. Det vil være vanskelig å ignorere, sier han.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Vendepunkt

Bjartnes synes Grønn skattekommisjon er for vag.

– Den måten å tenke på er helt fin hvis du vil gjøre en liten justering. Er målet en fundamental endring, må du ha mye mer kraftige og finmaskede virkemidler. Skal du ha elferjer, må det stilles krav i anbud og finnes finansieringsmodeller. Det finnes mange virkemidler i tillegg til avgifter her.

LES MER: USA er nå bedre på klima enn Norge