Nyheter

Transpersoner utelatt i loven

Vold og hatefulle ytringer mot transpersoner blir ikke definert som hatkrim i loven. – Uholdbart, mener LLH.

– Transpersoner er ofte veldig synlige og er dermed gjerne mest utsatt for hatefulle ytringer og krenkelser. Det oppleves veldig vondt og vanskelig, men i de fleste saker blir det ikke anmeldt til politiet fordi det ikke anerkjennes som hatkrim, sier rådgiver Patricia Kaatee i Amnesty.

Amnestys årsrapport retter kritikk mot regjeringen for ikke å beskytte transpersoner i like stor grad som andre utsatte grupper. I lovverket defineres hatkriminalitet som hatefulle ytringer, diskriminering og vold mot mennesker på bakgrunn av hudfarge eller etnisk opprinnelse, religion, homofile orientering eller nedsatt funksjonsevne.

Dette er ikke dekkende nok, ifølge Kaatee.

– Det farlige med hatkriminalitet er at den ikke bare rammer den enkelte. Det sender en melding til alle som tilhører den gruppen om at «vi er ute etter dere». Da er det for dårlig at transpersoner ikke er dekket av loven, sier hun.

LES MER: Vil ha nasjonal oversikt over hatkrim

Belastende

Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner sier det er uholdbart at sistnevnte ikke nevnes i lovverket.

– Vi kjenner til flere saker der folk utsettes for vold på grunn av kjønnsidentitet, og så blir det bare karakterisert som «vanlig» vold. Det gjør at vi ikke får nok kunnskap om temaet, samtidig som det blir gitt en lavere straff enn det burde, sier kommunikasjonsrådgiver Ingvild Endestad.

Også Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm mener det er unaturlig at kjønnsidentitet ikke går inn under skjerpende omstendigheter. Ombudet har sendt brev til Justisdepartementet om saken.

– Det er ingen som helst grunn til at transpersoner skal være utelatt, så dette skal gå an å gjøre noe med.

LES OGSÅ: Norske grupper registrerer hatkrim på eget initiativ

Vil vurdere

Justisdepartementet avviser ikke at kategoriene i lovverket kan endres.

– Departementet lytter gjerne til erfaringene fra LLH som knytter seg til dette. Vi vil foreta en samlet vurdering av ordlyden i flere bestemmelser i ny straffelov etter en noe lengre virkingstid, skriver statssekretær Gjermund Hagesæter i e-post.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter