Tommel opp fra Livssyns-Norge

– Denne finansieringsordenen kan bli krevende for samfunnet på lang sikt, og jeg tror ikke den vil skape forutsigbarhet, sier Trond Enger, generalsekretær i Human-Etisk Forbund.

Tirsdag presenterte Vårt Land noen av hovedpunktene i den nye tros- og livssynsloven. Selve lovutkastet blir offentlig etter statsråd fredag. Da kommer også stortingsmeldingen om rammene for det livssynsåpne samfunnet.

For første gang skal altså regelverket for alle tros- og livssynssamfunn samles i ett og samme lovverk.

Ett av spørsmålene det har vært knyttet stor spenning til, er hvilken finansieringsordning trosloven vil legge opp til. I Vårt Land tirsdag fortalte statsråd Kjell-Ingolf Ropstad at støtten til trossamfunn fremdeles skal beregnes ut i fra hvor mye Den norske kirke får per medlem. De andre tros- og livssynssamfunnene vil med andre ord få like mye støtte per medlem som Den norske kirke får.

LES MER: Slik blir den nye trosloven.

Positiv

Ingrid Rosendorf Joys er generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynsamfunn (STL), der alle de største tros- og livssynssamfunnene er representert.

I høringssvaret gikk STL inn for at alle tros- og livssynssamfunn skal få én og samme sum per medlem, og at støtten ikke skal beregnes ut i fra Den norske kirke. Den norske kirke tok dissens på dette punktet.

Selv om Ropstad ikke har innfridd dette ønsket, er Rosendorf Joys ikke misfornøyd med signalene så langt.

– Med forbehold om at jeg ikke har lest selve lovteksten, ser dette ut til å være noe STL kan leve med. I høringsforslaget var støtten til Den norske kirke helt frikoblet støtten til de andre tros- og livssynssamfunnene. Det forslaget særbehandlet Den norske kirke, og det var vi kritiske til.

Men i dette forslaget mener Rosendorf Joys at Den norske kirke ikke særbehandles.

– Nå virker det som at det skal lovfestes at alle får like mye per medlem. Medlemmene i STL har forsont seg med at Den norske kirke har en særstilling i Grunnloven, så lenge det ikke betyr særbehandling, sier hun.

LES MER: Herved erklæres Norge «livssynsåpent»

Rapportering ok

Den nye tros- og livssynsloven legger opp til nye rapporteringskrav, meldte Vårt Land tirsdag.

Det synes Rosendorf Joys er forståelig.

– Det er viktig med en økt bevisstgjøring om kjønnsdiskriminering, for eksempel, så lenge dette ikke betyr at staten plutselig bestemmer at man skal innføre kvinnelige prester i Den katolske kirke eller kvinnelige imamer. Rapportering er helt greit, sanksjoner er det ikke, og det ser det heller ikke ut til at det blir, sier Rosendorf Joys.

Hun er veldig spent på hva trosloven sier om rett til fri på religiøse helligdager, og på om loven sier noe om bruk av religiøse plagg og symboler.

– Det er det mange av våre medlemmer som er opptatt av, sier hun.

LES MER: Går i retning prostiråd

Tar forbehold

Kristin Gunleiksrud Raaum er leder i Kirkerådet i Den norske kirke. Hun er veldig glad for at tros- og livssynsloven endelig begynner å bli konkret.

– Med forbehold om at jeg ikke har lest lovteksten ennå, vil jeg si at vi er veldig glad for at loven legger opp til et livssynsåpent samfunn, og til likebehandling. Samtidig er vi selvfølgelig opptatt av rammebetingelsene for Den norske kirke, sier hun.

Raaum sier Kirkemøtet har vært særlig opptatt av at soknet ikke skal svekkes i den nye loven.

– Den norske kirke er i gang med å forme kirkeordningen. Legger denne trosloven noen nye føringer for dette arbeidet?

– Det er vanskelig å si før jeg har sett lovteksten, sier Raaum.

LES MER: Trosforsker ønsker mindre særstilling til Dnk i ny troslov

Lite offensivt

Trond Enger er generalsekretær i Human-Etisk Forbund (HEF). Han sier at HEF har vært særlig spent på hvilken finansieringsmodell trosloven legger opp til.

– Vi er glade for at det virker som om alle tros- og livssynssamfunnene skal likebehandles. Men dette ser ut som en veldig lite offensiv ordning. Alt blir som før, sier han.

Målet med den nye trosloven var at den skulle stake ut veien for et flerreligiøst Norge og gi forutsigbarhet i årene fremover, mener Enger.

– Men når alt blir som før, kommer denne ordningen til å bli dyrere og dyrere. Den norske kirke får færre medlemmer, men mer penger på statsbudsjettet for hvert år. Og de andre trossamfunnenes støtte blir beregnet ut fra en stykkpris som blir høyere og høyere, sier Enger.

Han mener meningen med både stortingsmelding og troslov var å stake ut veien videre for et mer mangfoldig Norge.

– Jeg håper stortingsmeldingen viser at man vil være offensive på en rekke punkter, som livssynsåpne seremonirom og gravplassforvaltning. Men ut i fra det jeg leser om finansieringsordningen, frykter jeg at man ikke har våget, eller evnet, å få på plass en ny politikk, sier Enger.

---

Felles lov

• I 2008 ble Ap-regjeringens stat/ kirke­melding til et historisk kompromiss. Alle partier på Stortinget sluttet seg til felles forslag om fremtiden for den daværende statskirken.
• Det endte med påfølgende grunnlovsendringer og en rekke andre vedtak som koblet Den norske kirke fra staten.
• Den rødgrønne regjerin­gen ville etterpå videre: I juni 2010 satte den rødgrønne Stoltenberg­-regjeringen ned Stålsett­-utvalget for å utrede en ny livssynspolitikk.
• Innstillingen kom i 2013. Daværende Ap-­kulturminister Hadia Tajik mottok utrednin­gen. Men etter regjeringsskiftet puttet Høyre/Frp­-regjeringen arbeidet i skuffen.
• Der ble den til daværende Høyre­-statsråd Linda Hofstad Helleland varslet nytt arbeid. I fjor vinter overtok Trine Skei Grande ansvaret for både livssynsmelding og nytt lovverk for tros- og livssynsfinansiering.Nå har KrFs Kjell Ingolf Ropstad fullført arbeidet.
• I september 2017 sendte regjeringen forslag til helhetlig lov for Den norske kirke og an­dre tros­- og livssynssamfunn ut på høring. Det er dette arbeidet som nå er landet og Ropstad nå gjør offentlig fredag.

---