Tilspisset i abortkampen

Som Vårt Land skrev fredag, raser abortstriden på mange fronter ved inngangen til det nye året. At den norske regjeringsdebatten ble preget av abortkrangel, er som krusninger å regne sammenlignet med det som skjer i en rekke andre land.

LES MER: Abortstriden raser globalt

I den nye debatten brukes det påfallende sterke ord og beskyldninger fra begge sider, med overdrivelser og ofte falske nyheter og forvridde «fakta». Det er samtidig en utstrakt bruk av sosiale mediekampanjer og gatedemonstrasjoner for å vinne opinionskampen.

Brennhet strid i USA

Eksempelet fra delstaten New York i USA er talende. Der sikret demokratene seg flertall i delstatsforsamlingen ved mellomvalget i høst, og guvernør Andrew Cuomo signerte i januar Reproductive Health Act som skal forhindre at kvinners rett til abort blir uthult.

Frykten er ikke ubegrunnet. Siden høyesterettsdommen Roe vs. Wade i 1973 gav amerikanske kvinner rett til abort, har loven vært en stadig kime til strid. Etter utnevnelsen av Brett Kavanaugh er det et abortrestriktivt flertall i Høyesterett, og for president Donald Trump er det tid for å betale tilbake til evangelikale, kristenkonservative velgere som sikret ham presidentembetet.

LES MER: Kampen om livet

Opphetet mellom kardinal og guvernør

Retorikken i New York er opphetet. Guvernør Cuomo er en troende katolikk som trosser sin egen kirkes restriktive abortsyn og kaller loven «en seier for alle New Yorkere», og sier den vil «beskytte kvinners reproduktive rettigheter uansett hva den føderale regjeringen gjør».

Den katolske kardinal Timothy Dolan kaller det «forferdelig» at den nye loven åpner for abort «helt fram til fødselsøyeblikket». Det han ikke nevner er at dette bare gjelder i de tilfeller barnet ikke er levedyktig eller når kvinnens liv er truet. Før var denne grensen 24 uker.

I USA prøver nå flere delstater å innføre den såkalte «hjerteslagsloven». Den vil i praksis forby abort fra rundt seks uker da fosterets hjerte begynner å slå, før mange kvinner er klar over at de er gravide.

Trumps omstridte «Gag rule»

Globalt har det hatt store skadevirkninger at Trump-administrasjonen i 2017 innførte en såkalt «munnkurvregel» som kutter bistand til alle organisasjoner som tilbyr eller informerer om abort, eller som arbeider for å endre abortlovgivningen.

LES MER: Norge øker støtten

I Brasil har Jair Bolsonaro vunnet presidentmakten med sterk støtte ikke minst fra kristenkonservative velgergrupper, og klare løfter om å nedlegge veto mot alle forsøk på å oppheve abortforbudet i landet.

Også europeiske land som Ungarn og Polen er allerede restriktive abortlover under angrep fra høyrepopulistiske regjeringer. I Polen ble et forsøk på å innføre totalforbud mot abort stanset etter store protester i 2015, mens Ungarns statsminister Viktor Orbán argumenterer mot abort for å opprettholde folketallet i landet.

Ungdommelig kampanje i Frankrike

Før helgen viste NRK Urix den franske dokumentarfilmen «Abort, korsfarernes motangrep», som blant annet viser hvordan en fransk kampanje med svært taleføre ungdommer i front vinner terreng i kampen mot fri abort. Mens den norske kampen mot abort i sin tid var ledet av omstridte mannlige prester, snakker den franske kampanjen unge kvinners eget språk både direkte i sosiale meder og i offentligheten.

Retten til abort ble innført for bare et drøyt tiår siden i land som Portugal og Spania, men også her er forsøk på konservativ tistramming de siste årene bare slått tilbake etter massive protester.

I Italia, der den katolske kirke har et sterkt grep, benytter rundt sju av ti leger seg av reservasjonsretten mot å utføre abortinngrep. Retten til abort blir også utfordret med sterke virkemidler: En kirkelig gruppering samler inn aborterte fostre på sykehus, og skal siden 2009 ha begravet rundt 120.000 slike fostre i seremonier på landets gravlunder.

LES MER: «Jane Roe» ga amerikanske kvinner selvbestemt abort. Så ble hun abortmotstander.

Lobbygrupper for restriktive lover

I den franske abortfilmen framgår det at aksjonister mot fri abort er godt organiserte i en rekke europeiske land, også på tvers av landegrensene, blant annet gjennom den Vatikanet-inspirerte grupperingen Agenda Europe. Dette er kristenkonservative krefter som også kjemper mot ekteskap for likekjønnede, vil gjøre skilsmisse vanskeligere og begrense retten til kunstig befruktning.

I dokumentaren blir det påvist sannsynlige økonomiske bånd mellom europeiske antiabortbevegelser og kristenkonservative grupper i USA og Russland.

Den russiske oligarken Konstantin Malofeev, som leder en stor ortodoks veldedig organisasjon og angivelig skal ha bidratt til finansiere Russlands annektering av Krim, avviser i filmen konkrete påstander om slik finansiering. Lekkede dokumenter tydelig imidlertid på det motsatte, og Malofeev sier at målet er å forene krefter for å bli kvitt verdiliberalismen som har bredt seg i Europa.

LES MER: Abortsaken det store, splittende spørsmålet i Irland.

Snur den liberale trenden?

Det kan altså virke som kvinners rett til selvbestemt abort ikke lenger går entydig i mer liberal retning, slik den har gjort i flere tiår i så godt som alle utviklede land.

I utviklingsland er fortsatt retten til abort unntaket, og nesten alle av de rundt 25 millioner farlige eller usikre aborter som utføres hvert år, skjer i slike fattige land. Årlig ender sju millioner kvinner på sykehus etter slike oftest ulovlig utførte aborter.