Tiggerstøtte er ikke trekkplaster

Kartleggingen Justisdepartementet bestilte er klar:

Ordningen med humanitær støtte til reisende EØS-borgere som tigger i Norge, bidrar ikke til økt tigging i norske gater.

Konklusjonen leveres av to ­forskere fra Oslo Met som har gått grundig inn i ordningen som ble etablert av Stoltenberg-regjeringen, og videreført av Solberg- regjeringen. Posten på statsbudsjettet bærer navnet Tilskuddsordningen for humanitære tiltak til tilreisende EØS-borgere som tigger, og forvaltes av Justisdepartementet.

Støtteordningen var et politisk kompromiss i den ­rødgrønne ­regjeringen, og første utdeling fant sted i 2013. Det er i hovedsak frivillige organisasjoner som etter søknad får penger til ulike tiltak (se egen sak), men kommuner og fylkeskommuner kan også søke.

LES MER: Jager tiggere

Stabilt antall

Oslo Met-­forskerne Are V. Haug og Ada I. ­Engebrigtsen skriver i rapporten at den statlige hjelpeordningen ikke er noe trekkplaster. Tiltakene «gjør livs­situasjonen til tiggerne lettere i Norge» og kan «selvfølgelig bidra til at de heller kommer tilbake hit enn andre steder». Videre viser de til at rapporter og erfaringer fra de frivillige organisasjonene ­forteller at «antallet tiggere i hovedsak har vært stabilt eller synkende, og at det kom tiggere til Norge før ­tiltakene ble igangsatt».

Fra Romania

– Det tyder på at tiltakene ikke i seg selv opprettholder tigging. Et viktig moment her er at denne gruppen ­personer i all hovedsak ikke er kvalifi­sert for norsk arbeidsliv og har få ­alternativer til tigging for å tjene til livets opphold, skriver de to.

Forskerne sier at tiggerne i ­hovedsak er fattige rumenere som på grunn av mangel på ­arbeid i Romania må ty til tigging og ­andre former for gatearbeid i Norge og resten av Europa for å forsørge seg og sine nærmeste.

Mindre søppel

Haug og Engebrigtsen mener at de humanitære tiltakene som tilbys de tilreisende bedrer tiggernes generelle livs­situasjon i Norge – og har i tillegg «flere gode effekter for sam­funnet»:

– Det meldes om at det er ­mindre offentlig søppel, mindre samling av folk på enkelte steder, mindre ulovlig overnatting ute.

LES OGSÅ: Får hjelp i storbyer

Hele året

Dette bilde bekreftes av Øystein Reinhardtsen, daglig leder i Kirkens Bymisjon Kristiansand. Sammen med Røde Kors og Frelsesarmeen driver Bymisjonen et sanitær- og nødovernattingstilbud for tiggere i sørlandsbyen.

– Enkle humanitære tiltak som dette er med på å forbedre for­holdene til denne gruppen betraktelig. Sanitæranlegget er åpent hele året og er en enkel brakke med dusj og toalett. Nødovernattingstilbudet er åpent i vintermånedene når det kan bli veldig kaldt å sove utendørs, skriver Reinhardtsen i Bymisjonens årsmelding for 2017.

Mindre konflikt

Bymisjons­lederen i Kristiansand peker også på andre gevinster:

– Tiltakene har ifølge politiet hatt en positiv effekt på konfliktbildet i byen, det samme erfarer vi som jobber med målgruppen.

Politi og involverte kommuner mener også at hjelpetiltakene gir dem bedre oversikt og kontroll over gruppa, deres problemer og behov, viser evalueringen som Justisdepartementet bestilte i fjor.

Flere år

Organisasjonene som søker penger fra ordningen mener den har én stor svakhet, man må søke om penger hvert år. Evalueringen avdekker at organisasjonene ønsker at støtten skal gis for flere år av gangen slik at man kan planlegge for kontinuitet.

I fjor ble det utlyst – og fordelt – 21,2 millioner kroner. I år reduserte Justisdepartementet potten til 12,9 millioner.