Nyheter

Tidligere statsminister har fattig bakgrunn som drivkraft

Onsdag møtte Australias tidligere statsminister Julia Gillard statsminister Erna Solberg for å sikre økt norsk støtte til global utdanning. Gillards egen oppvekst er viktig drivkraft i engasjementet hennes.

Den tidligere toppolitikeren er styreleder i Det globale partnerskapet for utdanning. Det ambisiøse målet er å mobilisere 25 milliarder kroner fra giverland de tre neste årene, for å skaffe flest mulig barn i fattige land best mulig utdanning.

– Norge har vist internasjonalt lederskap i å investere i utdanning globalt. Dere er en av våre aller beste partnere i kampen for å gi alle barn mulighet til skolegang, skryter Julia Gillard til vl.no før hun går i møte med statsminister Erna Solberg.

Tøff maktkamp

Sosialdemokraten Gillard har en dramatisk politisk karriere bak seg. Etter tøff intern partikamp overtok den daværende visestatsministeren som Australias første kvinnelige statsminister i 2010. Tre år og tre dager senere ble hun selv vippet ut av regjeringskontorene «down under» etter en ny, opprivende maktkamp.

Omstridte Gillard satte solide merker etter seg før hun forlot politikken. Nå er hun æresdoktor ved flere universiteter i inn- og utland, samt styreleder både i Det globale utdanningsfondet og i en australsk organisasjon for mental helse.

– Kamp for utdanning har gått som en rød tråd gjennom livet mitt, smiler den juristutdannede Gillard.

Tung barndom

Familien emigrerte fra en fattigslig gruvelandsby i Wales i 1966, da hun bare var fire år gammel. Grunnen var at Julia som lite barn slet med tett bryst og alvorlige pustevansker, forverret av det kalde og rå walisiske klimaet. Hun måtte stort sett holde seg innendørs hele vinterhalvåret, så legen anbefalte oppvekst i et tørrere klima.

– Ingen av foreldrene mine fikk avsluttet ungdomsskolen. Far vokste opp i en fattig sjubarnsfamilie i en gruvelandsby i South Wales som ikke hadde råd til at han fikk fortsette skolegangen. Tross gode skoleprestasjoner måtte han ut i arbeidslivet 14 år gammel, forteller Gillard.

Foreldre pådrivere

Fra barnsben av fikk hun høre hvor viktig det er å skaffe seg utdanning.

– Når mine foreldre tok oss med rundt hele verden for å bosette seg i Australia, så ble det uendelig viktig for dem at jeg og min storesøster skulle få en utdannelse av god kvalitet. De kastet om på hele livet sitt for å gi oss den sjansen de selv aldri fikk.

I Australia tok moren deltidsjobb i Frelsesarmeen, mens faren etterutdannet seg til psykiatrisk sykepleier. Julia viste å være en skoleflink jente som fikk gå videre til universitetsstudier.

– Jeg var heldig som fikk gå på gode, offentlige skoler, og deretter universitetsstudier som en progressiv regjering akkurat hadde gjort gratis, sier Gillard.

LES OGSÅ: Canada vil gjøre all bistand feministisk

Ønsker rettferdighet

Det er nettopp like muligheter til god utdanning hun brenner for å gi også til barn som vokser opp i de fattigste familier i et fattig land.

– Det som engasjerte meg inn i politikken var studentkamp mot å kutte i bevilgningene til universitetet. Siden har kjernen i mitt politiske engasjement vært kamp for like muligheter til gode liv for alle, ikke minst gjennom utdanning.

Gillard mener at det aller mest effektive for utvikling er at verdenssamfunnet skaffer til veie midler så de aller fattigste får tilgang til god skolegang.

– Både fordi det er moralsk riktig, og fordi det er dette som gir aller størst avkastning for hver dollar investert. Det utgjør en enorm forskjell om et barn blir stående utenfor skolen og aldri får lært noe, eller om barnet får en utdanning som gir gode kvalifikasjoner til arbeidslivet.

LES OGSÅ: Milliarder å spare på å kutte barneekteskap 

Jente-effekten

Den tidligere statsministeren snakker seg varm om den store effekten av å få flere jenter i fattige land på skolepulten. Gevinstene er blant annet færre barneekteskap, færre jenter som får barn i ung alder, bedre helse og flere selvstendige kvinner i arbeid.

Selv om antallet jenter som ikke får skolegang har sunket med 40 prosent siden tusenårsskiftet, så står fremdeles 130 millioner jenter uten skolegang.

– Det skjer mye positivt, men nå haster det likevel å gjøre noe drastisk med en global utdanningskrise der 264 millioner barn rundt om i verden ikke får gå på skole. Ytterligere mange millioner får en så dårlig skolegang at de knapt lærer noen ting, og langt fra nok til det som etterspørres i dagens arbeidsliv, understreker Gillard.

LES OGSÅ: Usynlig flukt sør gjennom Afrika

Som australsk statsminister var Julia Gillard i 2011 vertskap for USAs president Barack Obama. Her besøker de to statslederne australske militærtropper i Darwin.

Norske kvinner

I går hadde hun samtaler både med Norges første kvinnelige utenriksminister, Ine Eriksen Søreide (H), og vår andre kvinnelige statsminister. Hun nøler ikke med å skryte av Norge som foregangsland for kvinners rettigheter og muligheter både hjemme og ute.

– Som den første kvinnelige statsminister i mitt eget land er det alltid en spesielt god følelse nå jeg møter andre kvinner som har brutt gjennom glasstaket og erobret viktige skanser, også i politikken!

LES OGSÅ: Tidenes bistandsbudsjett

Positive tegn

Julia Gillard og Erna Solberg ser positive tegn på at den internasjonale forståelsen øker for utdanning som en nøkkelfaktor dersom man skal nå de ambisiøse bærekraftsmålene for 2030, blant annet om å utrydde all ekstrem fattigdom.

Gillard påpeker at andelen av den globale bistanden som går til utdanning, har sunket siden 2010. Dette er en trend giverlandene er nødt til på snu:

– Jeg håper og tror at vi i 2020 vil kunne si at vendepunktet kom i 2017, og at vi nådde målet om innen da å skaffe to milliarder dollar årlig i finansiering.

LES OGSÅ: Skoletilbud kan bremse fundamentalisme

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter