Nyheter

Tidligere sex-slaver ble trodd

Militæret i Guatemala ble dømt for forbrytelser mot menneskeheten.

Det er første gang en nasjonal domstol har behandlet en sak om sexslaveri under en væpnet konflikt i landet der overgrepene foregikk. Den historiske dommen falt natt til lørdag norsk tid, da en tidligere offiser, Esteelmer Reyes Girón og en tidligere militærkommissær, Heriberto Valdéz Asij, ble dømt for grove forbrytelser under borgerkrigen.

I bestemmelsen av straff la dommeren vekt på de strukturelle overgrepene som forbrytelser mot menneskeheten. Dommeren understreket samtidig at de anerkjente overgrepene hver og en av ofrene ble utsatt for. De tidligere militære ble dømt til henholdsvis 120 og 240 års fengsel for å ha holdt 11 kvinner som sexslaver i seks måneder på militærbasen Sepur Zarco i 1982-1983, og for å ha drept én av dem og hennes to døtre. I tillegg ble én av dem dømt for å stå bak forsvinningen til sju menn.

Voldtekt som våpen

Dommer Yassmin Barrios sier de domfelte er ansvarlige for at voldtekt ble brukt som våpen for å ødelegge lokalsamfunn i Guatemala under borgerkrigen.

Borgerkrigen i Guatemala kostet trolig 250.000 mennesker livet og tok slutt i 1996. En FN-støttet sannhetskommisjon konkluderte senere med at regjeringsstyrkene hadde stått for drapene.

I rettssaken som har vart siden 1. februar, har en gruppe eldre kvinner i Guatemala fortalte om bortføring, drap, voldtekter og sexslaveri under borgerkrigen. De våger fremdeles ikke å vise hvem de er, vel 30 år etter at overgrepene fant sted.

- Vi har kommet hit for å fortelle sannheten. – Jeg kan ikke skrive, men jeg er ikke redd for å bruke mine ord. Kroppene våre bærer fortsatt smerten etter overgrepene vi ble utsatt for. Øynene ser fortsatt synet av våre menn som ble tatt fra oss, sa Demecia, representant for kvinnene fra Sepur Zarco, i avslutningstalen sin i rettssalen fredag.

Advokaten til eksoffiseren sier dommen vil bli anket, for den er tuftet på gale premisser.

Fredsprisvinner Rigoberta Menchu hilser derimot dommen velkommen som et bevis på at kvinner i Guatemala kan få oppreisning for overgrep utført under den blodige borgerkrigen.

Slapp å snakke om traumer på ny

Dommeren godkjente bruk av kvinnenes vitneavhør fra en tidligere rettsbehandling i 2012, noe påtalemyndighetene kjempet gjennom. Avhørene ble tatt opp og ble spilt av i rettssalen.

– Kvinnene skulle slippe å bli retraumatisert ved å måtte snakke om overgrepene og bli forhørt av forsvaret om intime detaljer. Det er en seier i seg selv at kvinnene slapp å gå gjennom denne prosessen på ny, sier Gulli i LAG.

LES OGSÅ: Historisk rettssak om sex-slaveri i Guatemala

Krigsforbrytelser

Gulli trekker også frem betydningen av den historiske dokumentasjonen som er samlet inn og nivået på rettstekniske beviser. Gjennom fire uker har 34 vitnesbyrd, 26 ekspertuttalelser og diverse fysiske bevis blitt lagt fram, samt 37 vitneutsagn.

– Det dreier seg ikke bare om seksualisert vold mot kvinner, men om slaveri som krigsforbrytelse. De grove misgjerningene er bygget på et strukturelt system, og det virker som at påtalemyndigheten har jobbet hardt for å belyse dette.

Flere av de sentrale vitnene i rettsaken har ikke vært ofre selv, men holdt til i området forbrytelsene skal ha funnet sted.

De to tidligere militærlederne ble arrestert og tiltalt etter at en gruppe guatemalanere vant fram hos påtalemyndigheten. Historien som tiltalen bygget på startet i 1982.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Les mer om mer disse temaene:

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter