Klima

Tidligere biskop Finn Wagle etterlyser ny ­klimaetikk

Biskop emeritus Finn Wagle etterlyser en ny ­klimaetikk. – Tanken om menneskets forvalteransvar har hatt en ­renessanse i kirken, sier filosof.

– Forholdet mellom mennesker og natur er totalt endret, og nærhetsetikken vi kjenner i dag er ikke lenger tilstrekkelig i klimaspørsmålet, sier biskop emeritus Finn Wagle.

I en tale på landsmøtet til Besteforeldrenes klimaaksjon nylig, etterlyste han en ny klimaetisk tenking. Verdensbildet har endret seg, og Wagle mener den tradisjonelle nærhetsetikken ikke lenger er tilstrekkelig.

– Nærhetsetikk handler om relasjoner i umiddelbar nærhet, og kan for eksempel være eksemplifiseres med Jesu ord «Det du vil at andre skal gjøre mot deg, skal også du gjøre mot dem», forklarte Wagle i talen.

Han understreker at mennesket tidligere var den svake og naturen den sterke.

– Men det har til de grader endret seg. Menneskets teknologiske muligheter er snart uuttømmelige, noe som krever en avstandsetikk, som supplerer nærhetsetikken, sier han til Vårt Land.

Ansvar og makt

Den tidligere biskopen baserer dette på filosofen Hans Jonas sine teorier. Jonas er opptatt av at ny teknologi gjør at menneskers handlinger har virkninger både på andre siden av jorda – og i fremtiden. Derfor må nærhetsetikken suppleres med en ansvarsetikk, mener filosofen.

– Jonas mener ansvar må bli det sentrale i etikken, og spør: «har vi et ansvar for fremtidige generasjoner og personer vi aldri vil møte?», sier Sigurd Hverven, doktorgradsstipendiat i filosofi ved NTNU. Han har forsket på Hans Jonas sine teorier.

– Hans Jonas mener det kommer et slikt ansvar med makt, og med kunnskapen om at vi har den makten, forklarer Hverven.

«Suicidal verden»

Pave Frans er blant dem med makt som de siste årene har talt klimaets sak. Han skrev blant annet i et brev at «en utenforstående som studerte vår verden, ville undres over en slik atferd, som iblant virker suicidal».

Biskop emeritus Finn Wagle mener et slikt utsagn fra paven er svært viktig.

– Problemet er at de fleste av oss er så nærsynte at vi ikke ser at dette bærer veldig galt avsted, sier han. Wagle mener kirkesamfunnene i Europa har funnet sammen om klimasaken, og om synet på at dette handler om skaperverket.

– Den kirken som kanskje har vært aller tydeligst, er den ortodokse, som sier at det å ødelegge skaperverket er som å «korsfeste Kristus på nytt».

Råde over verden

Ifølge Hverven er det to rådende tolkningstradisjoner i kristendommen: Den første er at mennesket skal herske over naturen, mens den andre omtaler mennesket som en vokter over skaperverket:

– Den siste tolkningstradisjonen tillegger mennesket et forvalteransvar, og har hatt en renessanse i kirken de siste tiårene, også i Den norske kirke,

– Dypere mening

Wagle ­mener kirken ikke trenger å være veldig aktivistisk, men etterlyser enda tydeligere deltakelse fra Den norske kirke i klimasaken. Likevel mener han dette handler om noe langt dypere enn aktivisme.

– Kirken skal altså først og fremst formidle en dypere fornemmelse av hva dette handler om. Aktivismen må springe ut fra en kontakt med dypere kilder, sier han.

Selv flyr han så lite som overhodet mulig, og syns det er trasig at Norge ligger på topp i antall flyreiser i Europa, som rapporten Norge på flytoppen fra Framtiden i våre hender slår fast. 5,2 millioner nordmenn flyr like mye innenriks som 50 millioner EU-borgere. Han mener bedre alternativer for transport er blant sakene kirken kunne fremmet.

– Vi kan ikke lenger snakke om bærekraftig vekst, den tiden har gått. Dette må handle om bærekraftig reduksjon, sier han.

Politikere med

Filosof Hein Berdinesen ved Universitetet i Bergen er enig i denne tankegangen.

Han skrev doktorgrad om moralteori og fremtidige generasjoner, som handler om hvordan klimaetikken bør tilpasses fremtiden.

– En tilbakegang må være første prioritet. Ifølge FNs klima-­panel vil de som lever om 200–300 år bli hardest rammet av klimaendringene. Da er ikke nærhetsetikk tilstrekkelig i sin form, sier han.

Berdinesen mener det har skjedd en utvikling i måten en klarer å få politikere og andre mektige personer med på en slik tankegang.

I klinsj

– Politikere vil se et som sin oppgave å legge til ­rette for vekst. Tidligere har dette vært i klinsj med etiske verdier, men nå er det en tendens til at en ­klarer å forene dette, sier 
han.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Klima