Nyheter

Tidenes yngste i Nobelkomiteen

Sofie Høgestøl (31) fikk nesten ikke puste da hun fikk vite at hun får verv i Nobelkomiteen. Men hun vil ikke røpe hvem hun mener er gode kandidater til neste års fredspris.

– Jeg fikk jernteppe så snart ordet «Nobelkomité» kom opp. Jeg slet med å puste, og prøvde å låse meg inn i feil leilighet i borettslaget!

Sofie Høgestøl forklarer hvordan hun reagerte da telefonen fra Venstre kom. Samme uke som hun og to kolleger utga en bok om jusen rundt fremmedkrigere i Syria, og samtidig som hun skriver en doktoravhandling om internasjonale straffedomstoler, ble hun valgt som Venstres varamedlem i Den norske nobelkomité.

– Jeg kan trygt si at det var den villeste uka i mitt liv, sier hun.

LES OGSÅ: Kampen mot atomvåpen var først og fremst en kamp som kvinner kjempet

Erfaren tross ung alder

Høgestøl har opplevd mye på sine knapt 31 år. Hun har jobbet tett opptil straffedomstoler i Sierra Leone og Kambodsja, og dessuten vært praktikant ved den norske ambassaden i Haag, der Den internasjonale straffedomstolen (ICC) og en rekke andre domstoler holder til. Hun ser ikke på sin unge alder som en hindring.

– Jeg tror jeg ble valgt på grunn av min kompetanse, ikke min alder. Det er 31-åringer som sitter i viktige lederverv verden over, blant annet Sebastian Kurz, som trolig blir kansler i Østerrike. Dessuten har unge personer som Malala vunnet Nobels fredspris. Det er jo viktig fredsarbeid som skjer i verden med unge som tar initiativet, og spiller sentrale roller. Da tror jeg det er naturlig at komiteen reflekterer det aldersspennet av personer som faktisk jobber med fred.

Gjennom sitt arbeid har Høgestøl god oversikt over internasjonale straffedomstolers virksomhet. Den kompetansen kan komme Nobelkomiteen til gode. Selv mener hun straffedomstolene spiller en viktig rolle i fredsarbeid.

– For 20-30 år siden var det helt utenkelig at man skulle straffe statsledere for krigsforbrytelser. Tanken var at man hadde gjort dette én gang, etter 2. verdenskrig, og stoppet der. Nå nylig har man fått flere dommer mot krigsforbrytere fra det tidligere Jugoslavia, blant annet Ratko Mladic. I tillegg er Tsjads tidligere diktator, Hissène Habre, dømt til livstid i fengsel for tortur og andre forbrytelser.

– Hvis jeg var diktator i dag, ville jeg ikke følt meg trygg. Jeg ville tenkt at rettsoppgjøret kan være 10-20-30 år unna, men det kommer, sier Høgestøl.

LES OGSÅ: Teolog inn i Nobel-jury

Forstår Nobeldebatten

I høst har debatten rast om måten Nobelkomiteen velges på, etter at Carl I Hagen ble foreslått som Fremskrittspartiets medlem, til tross for at han er valgt som vara til Stortinget. 17 jusprofessorer har undertegnet et brev der de ber stortingspresidenten gå gjennom ordningen.

Høgestøl svarer ikke på hva hun mener om at Nobelkomiteen velges av politiske partier, men sier at hun forstår debatten.

– Nobels fredspris er jo det vi er aller mest kjent for i utlandet. Jeg har bodd i utlandet store deler av mitt liv, og når jeg nevner Norge er det stort sett fredsprisen de forbinder oss med. Nobelkomiteen er en viktig komité for Norge, og derfor er det naturlig at det er debatt om den.

Hun peker også på at Norge, i kraft av å dele ut Nobels fredspris, bør ta debatter om menneskerettigheter internasjonalt.

– Jeg får ofte høre av kolleger i utlandet at «hvis ikke Norge kan ta debatten, hvem kan det da?» Norge er i en unik posisjon, som et såpass rikt og fredelig land, og bør ta debatten overfor for eksempel Kina, sier hun.

LES OGSÅ: Kirkene samles i kampen mot atomvåpen

Fornøyd med årets fredspris

Høgestøl har ikke selv tenkt på noen åpenbare kandidater til neste års fredspris, og understreker at komiteen skal se på situasjonen når prisen deles ut.

– Hvis internasjonale straffedomstoler og menneskerettighetsaktivister er aktuelle det året, bør Nobelkomiteen legge fokus på det.

Hun er imidlertid svært fornøyd med årets pris.

– Når man ser tilbake på 2017, vil nok atomkrisen med Nord-Korea være en av de mest toneangivende tingene som har skjedd i år. Jeg vil si at fredsprisen til ICAN var veldig god. Den var toneangivende, den utfordrer, og den skaper en debatt rundt atomvåpen og nedrustning som er i tidsånden.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter