- Terror handler ikke om religion

Patric Jean er den belgiske filmskaperen som står bak dokumentarer om livet til de unge som har vokst opp i Europas fattigste bydeler.

Og han mener politikken som radikaliseringen blir møtt med er forfeilet:

– Dette løser vi ikke bare gjennom politiet og hæren, sier Patric Jean på telefon fra Paris.

LES OGSÅ: Rektor: – Vi mislyktes med IS-ungdommene

– Vi visste at noe ville skje

Filmskaperen fra den fransktalende delen av Belgia har fulgt ungdom fra de radikaliserte nabolagene i Belgia og Frankrike i mange år. Dette ble utgangspunktet for filmen X som handler om sosial nød og institusjonell rasisme. Og etter hans mening må belgiske myndigheter og befolkning vende blikket mot seg selv, for å forstå terrorismen:

– Det er et faktum at alle terroristene i Belgia hittil er kommet fra Molenbeek, som er en fattig bydel som ligger rett ved det rike sentrum av Brussel. Vi visste i årevis at det kom til å skje noe i dette nabolaget, sier Jean, og fortsetter:

– De fleste her er etterkommere etter innvandrere fra Marokko. Mens deres fedre og bestefedre var arbeidere, er svært mange her i dag arbeidsledige, mange blir kriminelle og havner i fengsel. Vi visste at det kom til å skje noe her, men vi visste ikke hva. Men i dag har vi en generasjon med unge menn som er fulle av hat. Og da er spørsmålet hvordan vi løser det. Fortsetter vi med å holde dem nede, eller begynner vi å spørre hvor vi som samfunn feilet? Begynner vi å innse at vi må endre sosialpolitikk? spør Jean.

(Saken fortsetter under bildet)

Politistyrker gjennomførte forrige uke en operasjon i Molenbeek i Brussel, nabolaget der flere av Paris-terroristene kom fra.

LES OGSÅ: Terror krever ny militær strategi

Ingen unnskyldninger

– Hvordan vil du beskrive måten belgisk politikk har svart på radikaliseringsutfordringene?

– Belgisk politikk har vært den samme som i resten av Europa. Det føres en økonomisk liberal politikk, der hele nabolag lever i stor fattigdom, og svarer på dette gjennom vold. Og der politikken ikke har noen andre løsninger på dette enn politiet og hæren. Og hvor det er blitt et forbudt spørsmål å peke på sosialpolitikken. Sier du dette i dag, anklages du bare for å prøve å finne unnskyldninger for terrorisme, mener han.

– For meg handler ikke dette om å skape unnskyldninger. Det handler om å ta kompleksiteten i terroren på alvor, legger han til.

LES OGSÅ: Advarer Europa mot å gå i terror-fellen

Den borgerlige drømmen

I to filmer har Jean fulgt ungdom fra forsteder i Paris, både hjemme, i rettssalene og i fengsler. Jeans oppsummering var at de drømte om noe så enkelt som å leve et småborgerlig liv

– Det er alles drøm. De ser de samme TV-seriene og reklamene som du og jeg. De drømmer om ektefelle og barn, hus og arbeid. Forskjellen er at de blir fortalt at de kan ha de drømmene, selv om det aldri er realistisk å nå dem. De må i stedet lide i stillhet, og plutselig faller mange av dem i stedet inn i en irrasjonell vold.

Derfor fnyser han også av at det er blitt vanlig å peke på islam som utspringet for terrorisme.

– Jeg er selv ateist, men mener at religion er ikke spørsmålet her. De fleste jihadistene har ikke en gang lest Koranen. Brødrene som sto bak Paris-terroren jobbet i kafé og solgte narkotika bare noen få uker før angrepet.

– Så hvorfor er det blitt så viktig for terrorister?

– De kommer fra muslimske familier, men religion er likevel ikke poenget. Poenget er at de er blitt lukket inne i arbeidsløshet og fattigdom. Men det er lett å skylde på religion, fordi vi da kan peke på en kilde som nærmest er "utenfor" oss selv. Men når du derimot sier at de ble født her, og de gikk til skole her, og de levde med oss her, så må du på en helt annen måte anerkjenne at terroren også er vårt problem, og at også vi har feilet.

LES OGSÅ: Franske jøder lever i trygghet bak våpen