Terror drepte flere før

Plutselig ble det veldig mange av dem, meldingene om terrorangrep i Europa.

Varebilen i Nice, skytingen på kjøpesenteret i München, mannen med machete i Tyskland og nå sist drapet på en prest i Frankrike – alle kom de med kort tids mellomrom.

LES MER: Pave Frans avviser at verden er i religionskrig

Færre drept i terrorangrep

Men antall terrordrepte i Europa har tvert imot blitt betydelig færre siden de blodigste årene på 1970-tallet. Dét viser en gjennomgang gjort for Huffington Post i fjor høst, som Dagbladet først omtalte.

– Vest-Europa kan være i sin mest fredelige periode i moderne historie, sa professor Adrian Gallagher ved Leeds University til den amerikanske nettavisen.

Nå bekrefter en av Norges fremste eksperter på terrorstatistikk, førsteamanuensis Jan Oskar Engene ved Universitetet i Bergen, at antall angrep og drepte har sunket betraktelig siden 1970-tallet.

– På 70- og 80-tallet ble over 100, kanskje over 200 og opp mot 300 drept i terrorangrep hvert år. Fra midten av 1990-tallet har antall drepte gjerne ligget under 100, vanligvis under 50 i året, sier han.

Så er det noe mer enn det faktum at 2015 og 2016 representerer unntak fra den lange trenden, som skaper følelsen av at det blir mer terror i Europa?

LES MER: IS rammet et kristent mål i Europa. Det betyr ikke at kristne er hovedmålet

Ny medievirkelighet

– Nyhetsdekning døgnet rundt og sosiale medier, sier Lars Gule ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

– Nyhetsdekningen bringer terroren nærmere. Vi hauser hverandre opp, sier Dag Einar Thorsen ved Høgskolen i Sørørst-Norge.

Førsteamanuensene peker på pressen, og pressen synes å anerkjenne at den spiller en rolle i terroristenes spill.

Flere franske medier lar nå være å vise bilder av mennene bak kirkeangrepet tirsdag, melder NRK. Le Monde skrev i gårsdagens leder at de ikke vil bidra til å glorifisere terroristene.

– Under skytingen i München brøt NRK sendeskjema og kjørte ekstrasending. Det gjorde de neppe på 1970-tallet. Den gang trengte du et helt maskineri for å sende direkte. I dag trengs bare en mobiltelefon, sier Thorsen.

LES MER: – Vi kan ikke ta hevn, sier norske katolikker om prestedrapet i Frankrike

De blodige 70-årene

Lars Gule minner om at det tidvis på 70-tallet, ikke minst sommeren og høsten 1977, var en «voldsom stemning» i Europa.

– Da kom kapringen av Luftthansa-flyet, og vi ble kjent med elitepolitistyrken GSG9. I tillegg begikk lederne i Rote Armee Fraktion selvmord. Men 30-40 år gjør noe med hukommelsen, sier Gule.

Terroren var politisk og kom i høyreekstreme, nasjonalistiske og venstreekstreme varianter, minnes han.

Jan Oskar Engene tror forståelsen av hva terrorisme er, kan ha endret seg:

– Den gang forbandt man terrorisme med organiserte undergrunnsbevegelser, sier han.

LES MER: – Jacques Hamel gjorde jobben sin til siste slutt

Annerledes terror

I det siste har vi derimot sett angrep fra enkeltpersoner og med uklar begrunnelse, påpeker Engene.

– Det er grunn til å være bekymret for personer med svak politisk tilknytning, men som bruker den rådende terrorideologien – altså den såkalte Islamske Staten – til å legitimere massedrap, sier førsteamanuensen.

Dag Einar Thorsen mener at målene var annerledes på 70-tallet:

– De mest spektakulære aksjonene var attentater mot motstandere av gruppen eller representanter for fienden. Rote Armee Fraktion kidnappet og drepte for eksempel lederen for Tysklands svar på Næringslivets Hovedorganisasjon.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Verden i stua

Samtidig er det ikke uten grunn at bilder av terrorangrep stadig finner vei inn i stuene våre. For på verdensbasis har både antall terrorangrep og -drepte økt dramatisk, påpeker Jan Oskar Engene.

Her dominerer riktignok fem-seks krigsherjede eller ustabile land statistikken, understreker han.