Nyheter

Teologisk pionér er gått bort

Kari Børresen er død, 83 år gammel. Børresen gjorde internasjonal suksess, men slet med å få et professorat i Norge.

Kari Elisabeth Børresen døde tirsdag ettermiddag på Diakonhjemmet i Oslo etter en tids sykeleie. Hun ble 83 år.

– Kari var en tydelig stemme, aldri redd for å spissformulere seg og sette dagsorden. Hun kunne være insisterende. Men hun kjempet mot mange fordommer, og det hun gjorde, har åpnet dørene for oss som kom etter henne, minnes Aud Tønnessen, dekan ved Teologisk fakultet (TF), Universitetet i Oslo, der Børresen de siste årene hadde fast base.

LES OGSÅ: «Da livet var som mørkest fant jeg ei hånd å holde i»

Uregelmessig verb

Børresen var en internasjonalt ledende forsker. Hun var den første kvinnelige professoren i teologi ved det pavelige universitetet Gregoriana i Roma, og en av pionérene innen teologiske kjønnstudier.

I festskriftet til sin 50-årsdag, fikk Børresen dette skussmålet: Hun hørte «til de uregelmessige verber som ingen greier å bøye, men som utvilsomt har interessante former (...) Hun er futurum», fastslo daværende kulturminister Lars Roar Langslet.

Børresen var utdannet idéhistoriker fra Oslo og Paris, og leverte i 1968 en banebrytende doktoravhandling om kvinners plass i kristen filosofisk og eksegetisk tradisjon.

I årene som fulgte, utfordret hun fagmiljøene både i idéhistorie og teologi, og var med å legge grunnlaget for et helt nytt forskningsfelt i skjæringsfeltet kjønnsteori og teologi, forklarer Tønnessen.

Stillingskamp

På tross av stort nettverk, og internasjonalt gjennomslag som forsker, fikk hun ikke jobb ved norske universitet. I løpet av 70-tallet søkte hun en rekke stillinger, uten å få tilslag. Aud Tønnessen mener det handlet om mer enn at Børresen var katolikk, og at de teologiske lærestedene den gang var lukket for andre enn lutheranere. For også stillinger uten konfesjonsplikt glapp for henne:

– En av grunnene var at man var redde for hennes feministiske og maktkritiske perspektiv. Hun levde derfor på statsstipend, men var usedvanlig produktiv gjennom dette, sier Tønnessen.

Først i 2000 fikk hun et nyopprettet professorat ved UiO. Dette var nettopp ved Teologisk fakultet.

LES OGSÅ: Varsler ny kirkelig homofilistrid

Antropologi

Børresen har selv omtalt seg som leder av en internasjonal «mafia» av kvinnelige reformteologer.

Hennes forskning innebar ikke minst kritikk av rådende kristen antropologi. Hun undersøkte grunnlaget for hvordan man snakket om mann og kvinne, og mente kildene kunne leses annerledes.

– Hvordan ble dette tatt imot i Den katolske kirke?

– Hun var svært rett på sak. Men hun ble likevel tatt alvorlig, enten man var enig eller uenig i hennes analyser. Fordi de var forskningsmessig holdbare, var det ikke mulig å avvise dem uten videre, sier den kjente religionshistorikeren Kari Vogt.

Hun er også katolikk, og har kjent Børresen siden unge år.

Børresen hentet sin inspirasjon fra de klassiske filosofiske og teologiske tekstene, forklarer Vogt.

– Saken for henne, var at disse tekstene også kastet lys over nåtiden. De viktige var hvordan dette ble videreført og anvendt senere, understreker hun.

Original

– Hvordan vil du beskrive henne som person?

– Hun hadde en intens interesse for det hun var opptatt av. Hun var original, både som tenker og person, en direkte og kritisk stemme. Men selv om hun kunne være meget kritisk, var hun også trofast mot Kirken, og forble en praktiserende kristen.

LES OGSÅ: Danske teologer bak islamkritisk tidsskrift

Les mer om mer disse temaene:

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter