Nyheter

Taternes fond konkurs etter misbruk

Kulturfondet ble gitt som kollektiv oppreisning for myndighetenes overgrep mot taterne/romanifolket. – Ender trist, mener Kjell Magne Bondevik.

– Jeg synes dette er veldig trist, for formålet med fondet var veldig viktig og godt, sier Kjell Magne Bondevik til Vårt Land.

Han var statsminister da Stortinget i 2004 bevilget 75 millioner kroner til et fond som kollektiv oppreisning for myndighetenes overgrep mot romanifolket/taterne. Pengene var til kulturbevarende tiltak.

I stedet ble erstatningen til den nasjonale minoriteten etter alt å dømme misbrukt. Det viser en tilsynsrapport fra Stiftelsestilsynet og en serie artikler i Kapital de siste årene.

Selve fondet ble trukket tilbake i 2014, men ifølge finansmagasinet satt stiftelsen fortsatt igjen med 20 millioner i avkastning, som nå er tapt.

Vårt Land har tidligere skrevet mye om Vollebæk-utvalgets utredning, som dokumenterer overgrepene folkegruppen ble utsatt for, og bråket rundt Stiftelsen romanifolkets/taternes kulturfond (RT-fondet). Les mer her.

Taterne/romanifolket er en av Norges fem nasjonale minoriteter.

LES OGSÅ: Tatere/romanifolk – hvem er de?

Pengene er borte

Nå er RT-fondet erklært konkurs.

Størsteparten av pengene i RT-fondet skal ha blitt overført til foreningen Romanifolkets/taternes senter (RT-senteret). Det ble erklært konkurs 6. desember.

Konkursboet etter RT-senteret står tilbake med en halv million i gjeld, ifølge kjennelsen fra Glåmdal tingrett.

Lite tyder på at finansene er stort bedre i konkursboet etter RT-fondet:

– Det har foreløpig ikke vært særlig til verdier å avdekke, sier bostyrer Nils Holger Kofoed fra advokatfirmaet Ro Sommernes til Vårt Land.

Men det er først nå granskningsarbeidet egentlig begynner, understreker advokaten, som vil levere sin foreløpige rapport under skiftesamlingen i Glåmdal tingrett 2. februar.

LES OGSÅ: Stiftelsestilsynet med totalslakt av Taternes/romanifolkets kulturfond

Kronologien

Det har stormet rundt Stiftelsen romanifolkets/taternes kulturfond siden det formelt ble opprettet i 2007.

Den nasjonale minoriteten ble satt til å forvalte erstatningen selv – hovedsakelig gjennom sine organisasjoner, som har nominert styremedlemmer til stiftelsen. Staten har hatt liten innflytelse.

Allerede i 2011 kritiserte Stiftelsestilsynet at to tredeler av de årlige midlene gikk til administrasjon og styrehonorarer.

I 2014 trakk staten fondet tilbake og erstattet det med en årlig bevilgning over statsbudsjettet, som så ble frosset i 2015 i påvente av en tilsynsrapport fra Stiftelsestilsynet.

I 2014 ble RT-senteret opprettet av styret i RT-fondet. Samtidig fikk de fem styremedlemmene betalte styreverv i senteret som de selv opprettet og bevilget penger til. Styreleder Holger Gustavsen ble dessuten «engasjert som konsulent i senteret», ifølge Stiftelsestilsynet.

På det tidspunktet hadde det rukket å samle seg opp «rundt 20 millioner i ubrukt avkastning på konto i stiftelsen. Store deler av dette beløpet, kanskje bortimot alt, ble overført til RT-senteret», skrev Kapital da RT-senteret var konkurs 6. desember.

Brorparten av disse pengene ble etter hvert «kanalisert til svevende og lite dokumenterte formål», skriver finansmagasinet videre.

I februar 2017 kom den varslede tilsynsrapporten fra Stiftelsestilsynet, som rettet ramsalt kritikk mot inhabilitet, dobbeltroller og urettmessige godtgjørelser i stiftelsen RT-fondet.

LES OGSÅ: – Vi har fått vår unnskyldning. Det holder

Fjernet styret

Samtidig varslet Stiftelsestilsynet at det kom til å fjerne styreleder og to styremedlemmer – noe det også gjorde. Styret har klaget avsettelsen inn for stiftelsesklagenemnda.

I mars politianmeldte kommunal- og moderniseringsdepartementet saken.

«Det mente styrets utbetaling av urettmessige refusjoner kunne være bedrageri og at styremedlemmenes roller ‘på begge sider av bordet’ kunne være utroskap, underslag og/eller korrupsjon», skriver Kapital.

Anmeldelsen ble henlagt av politiet på grunn av manglende bevis.

Svarer

Vårt Land ba Holger Gustavsen om en kommentar til konkursen og opplyste om at vi kom til å vise til Stiftelsestiilsynets rapport og Kapitals dekning.

«Konkursen i RT-senteret og RT-fondet var ikke uventet all den tid Kommunaldepartementet rettsstridig har holdt tilbake Stortingets bevilgninger til RT-fondet», skriver den tidligere styrelederen i RT-fondet og daglig lederen i RT-senteret i en e-post til Vårt Land.

I desember 2016 stevnet Gustavsen og styret i RT-fondet departementet for retten i et forsøk på å frigi den årlige bevilgningen til stiftelsen.

Den avsatte styrelederen Gustavsen synes det er leit at styrets søksmål mot departementet ble trukket og kommer i e-posten med sterke anklager om departementets rolle i dette:

«Jeg tror alle i folkegruppen så frem til en rettslig gjennomgang av hendelsene i RT-fondet og Stiftelsestilsynets og departementets handlemåter», skriver Gustavsen.

Får støtte

Advokat Henning Brath var prosessfullmektig for søksmålet mot staten og har ansvar for det avsatte styrets klage overfor stiftelsesklagenemnda.

Advokat Brath representerer det her. Nemnda har ennå ikke tatt stilling.

– Jeg mener fortsatt at det rettslige grunnlaget for å stoppe bevilgningene ikke er holdbart. Jeg rådet likevel styret til å trekke søksmålet mot staten, sier Brath til Vårt Land.

Årsaken er at staten fortsatt skal bevilge penger til formålet fondet var tenkt til, og at styret manglet penger til å kjøre saken, ifølge han.

– Departementet vil legge fram en ny modell for forvaltning av oppreisingen, sa daværende statssekretær Anne Karin Olli (H) i Kommunal- og moderniseringsdepartementet til NTB i juni i fjor.

Også Kjell Magne Bondevik håper regjeringen finner en måte å opprettholde oppreisningen til taterne/romanfolket.

– Fondets formål aktuelle, sier han.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter