Nyheter

Tatere/romanifolk: Hvem er de?

Navn som «vandriar», «tatere», «romanifolk», «reisende», «omstreifere» har blitt brukt av og om folkegruppen, skriver rådgiver i Tater-/romaniutvalget, Monica Five Aarset i sin studie av dagens situasjon for dem i Norge.

Rapporten Vårt Land gjengir fra er en viktig kilde i utvalgets utredning.

LES OGSÅ: Beklager overgrep mot taterne

Navnespørsmålet

Ofte har navnene blitt brukt stigmatiserende. På Østlandet snakket man om «tatere, på Vestlandet «splint», på Sørlandet «fant».

«Omstreifer ble brukt av norske myndigheter helt til 1980-tallet», skriver Aarset.

I dag er det svært delte meninger blant gruppen om de skal bruke «tater» eller «romani». De som foretrekker sistnevnte, mener «tater» er svært nedsettende.

Flertallet Monica Five Aarseth snakket med bruker ordet «reisende».

Opphav

De første tater/romani-slektene skal ha kommet til Norge på 1500-tallet.

Meningene er delte blant forskere og gruppen selv om opphavet. Især gjelder dette et felles opphav med rom (også kalt sigøynere). Men er enige om å anse tatere/romanifolk som en egen folkegruppe.

LES OGSÅ: En bygdeoriginals triste barndomsminner

Nasjonal minoritet

Folkegruppen har siden 1998 status som nasjonal minoritet, slik jøder, kvener, skogfinner og rom/sigøynere har.

Norge er i henhold til konvensjoner forpliktet til å bidra til at disse skal ha reelle muligheter til å videreføre kultur og språk.

Uvisst antall

I Norge føres det ikke registre basert på etnisk tilhørighet. Derfor finnes det ingen oversikt over hvor mange de er.

Stortingsmeldingen om nasjonale minoriteter anslår noen tusen. Enkelte tater-/romaniorganisasjoner anslår mellom 10.000 og 30.000.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Antall vil avhenge av om man bruker selvdefinering eller slektstilhørighet som kriterium.

Europarådets rammekonvensjon for nasjonale minoriteter tar utgangspunkt i selvdefinering. Men dette er også en vanskelig størrelse. Mange vektlegger «å ha vokst opp med levemåten». Det er en sterk forståelse blant tatere-/romanifolk at ikke hvem som helst kan definere seg som det.

Tradisjonelt har familiene reist rundt deler av eller hele året, for blant annet å drive handel og håndverk. I dag er bildet derimot mer mangfoldig.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter