Nyheter

Tatere gir klar beskjed – vil være i fred

Regjeringen ba tatere vurdere rapporten som avdekket overgrep mot den nasjonale minoriteten.

«Vi vil ikke ha særordninger. Vi vil ikke være en særskiltgruppe», skriver en av de nesten 200 privatpersonene som har deltatt i kommunalminister Jan Tore Sanners (H) høring om Vollebæk-rapporten som ble lagt fram for et år siden – Norsk politikk overfor taterne/romanifolket fra 1850 til i dag.

LES MER Ekstrem høy dødelighet blant tatere

Kritikk

Vårt Land har gått gjennom høringene som er kommet inn. Høringsrunden avdekker flere forhold:

• Mange ønsker ikke mer offentlig oppmerksomhet om at de er tatere/romani.

• Tatere/romani-folk er rystet over at de er blitt «forsket på» av utvalget som ble ledet av tidligere utenriksminister Knut Vollebæk (KrF).

• Flere svært kritiske til organisasjonene som prøver å organisere minoriteten, det blir særlig rettet kritikk mot Taternes Landsforening.

• Mange vil være anonyme, de våger ikke å levere kritikk mot utvalgsarbeidet og særlig taterorganisasjonene under fullt navn.

• Flere etterlyser individuelle erstatningsordninger.

Invitasjon

Da Kommunaldepartementet ba om synspunkter på Vollebæk-utvalgets anbefalinger, skrev de at «for å få best mulig grunnlag for det videre arbeidet ønsker vi særlig innspill fra alle deler av romanifolket/taterne. Vi vil veldig gjerne ha innspill fra enkeltpersoner med romani-/taterbakgrunn, i tillegg til organisasjonene for minoriteten».

LES MER Regjeringen vil forsones med tatere og romani

Synspunkt

Nesten 200 privatpersoner har gitt alt fra svært korte svar – «i mot», til lengre utredninger. Her er noen:

«Jeg er imot mer utdypende lære i skolene om taterne.»

«Vi vil være som "ola nordmann".»

«Vi er imot at det skal ikke komme oppmerksomhet om tater på skole, barnehage og gamlehjem.»

«Vi er imot foreninger som skal være talsmenn for oss, og som ikke bryr seg om hva folket vil.»

«Vi er imot at noen skal gå i arkivene og forske på oss.»

«Vi er imot at noen organisasjon skal få ta avgjørelser på vegne av hele romanifolket. Takk.»

«Jeg ønsker ikke at TL (Taternes Landsforening, red.anm.) eller noen annen forening skal være min talsmann.»

«Vil ikke at div foreninger skal ha innsyn i sensitive dokumenter da det ikke finnes noen tillitt til dets ledere og ansatte.»

«Vi er integrert i samfunnet, uten særbehandlinger.»

«Vi vil egentlig bare være i fred, leve det livet vi lever uten noen form for påtvungne ordninger.»

«Jeg anser forskningen som har foregått i denne rapporten som et nytt overgrep på folkegruppen.»

Likestillings- og diskrimineringsombudet er i sitt høringssvar opptatt mange tatere/romani-folk mangler tillit til myndighetene: «Ombudet mener at tillit til offentlige myndigheter er en forutsetning for at iverksatte tiltak skal lykkes. Derfor bør tillitsoppbygging prioriteres høyt.»

LES MER Beklager overgrep

Sa unnskyld

Den norske kirke blir av mange tatere/romani-folk beskyldt for å ha velsignet myndighetenes hardhendte framferd mot minoriteten. Kirkerådet har nå vedtatt en uttalelse på tater/romani-høringen der kirken tar sterk selvkritikk: «Med bakgrunn i arbeidet til Norsk misjon blant hjemløse er Den norske kirke medansvarlig for den urett som er begått mot taterne-/romanifolket.»

I 1998, på Kirkemøtet, prøvde kirken å be om unnskyldning – uten å lyktes: «Unnskyldningen ble nok av folket selv mer oppfattet som en fraskriving av ansvar, enn en unnskyldning, og ble derfor tatt opp i igjen av Kirkemøtet i 2000.»

Egne prester

I høringssvaret kommer Den norske kirke med tre tiltak som man håper vil være til hjelp:

• fortsette samtalene med representanter for taterne/romanifolket.

• arbeide for oversettelse av noen sentrale liturgiske tekster.

• arbeide for opprettelse av en prestetjeneste for taterne/romanifolket.

Les mer om mer disse temaene:

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter