Tar til motmæle mot elitestempel

Etter å ha mistet nestledervervet for brudd på Arbeiderpartiets regler om seksuell trakassering, er Trond Giske tilbake på jobb som stortingsrepresentant og i gang igjen med å finne sin nye rolle i partiet.

Hans første offentlige opptreden etter endt sykmelding var som taler på stiftelsesmøtet til Orkland Ap, på hjemmebane i Trøndelag. I går talte han i kantina på et sykehjem i Surnadal på Nord-Møre.

– En veldig fin arena for Trond Giske å gjenreise seg som en folkelig politiker, som er opptatt av distriktene og av grasrota, konstaterte politisk redaktør i Adresseavisen, Tone Sofie Aglen, i Politisk kvarter på NRK.

Hun tror Giske ser en mulighet til å bygge seg opp igjen som en som kan ta Ap «tilbake til røttene igjen».

BERIT AALBORG: «Det finnes alltid tilgivelse for menn som Giske. Men det ­finnes kun en stram line for ­kvinner som Tajik»

Identitet

Giske er kanskje ferdig som nestleder i Ap, men den mye omtalte maktkampen, som varslersakene også blottla, er neppe det.

Det som gjemmer seg bak maktkampmerkelappen kan virke uhåndgripelig. Klikker som kniver om makt, landsdeler som kappes om posisjoner – til og med partiets grunnleggende identitet – har alle blitt kastet i maktkampkasserollen.

Da er det lettere å se på karakteristikkene av de to hovedpersonene i den, Trond Giske og Hadia Tajik. Her avtegner det seg nemlig et mønster, mener kommentatorer.

De mener særlig «Giske-fløyen» har vært dyktige på å forme en mytologi og fortelling rundt sin mann – og om hans motstander.

Her blir Giske en folkelig venn av distriktene, fagbevegelsen, grasrota og en autentisk representant for arbeiderbevegelsens grunnverdier. Hadia Tajik fremstilles som en representant for en urban akademikerelite.

Kommentatorer som Vårt Lands Berit Aalborg og Dagbladets Marie Simonsen har riktignok kritisert denne fremstillingen som en måte å spille Tajik utover sidelinjen på i en maktkamp. Men til nå har få i Arbeiderpartiet tatt Tajik i forsvar.

På spørsmål fra Vårt Land, tar nå nestleder Ragnhild Bjerkvik i Rogaland Arbeiderparti, til motmæle:

– Hadia Tajik er først og fremst fra Rogaland. Bjørheimsbygd er ikke urbant. For oss i Rogaland er hun den ubestridte toppen. Hun har full støtte i vårt fylkeslag, sier Bjerkvik.

LES OGSÅ: Frykter Giske-exit

Trøndelag

I Trøndelag er flere derimot bekymret for distriktsrepresentasjonen. Da Vårt Land i begynnelsen av januar snakket med trøndelagsordførere om hva Ap mistet hvis Giske gikk av, sa Hitra-ordfører Ole Haugen at «mange er bekymret for at partiet har blitt topptungt, for akademikertungt».

Han fryktet tapet av «en talsperson for venstresiden i partiet og for distriktene i toppledelsen». Selv om Giske har høyere utdanning, var han «ikke en sånn typisk akademiker for det», mente han.

– Er slike beskrivelser en måte å snakke Hadia Tajik ned på, Bjerkvik?

– Ja, jeg er helt enig i det. Hadia Tajik representerer distriktene, selv om hun har levd store deler av sitt voksne liv i Oslo. Hun har en fot i flere leire – med sin innvandrerbakgrunn og muslimske bakgrunn. Det er utrolig verdifullt, sier hun, og legger til:

– Som en kommentator sa: Ap trenger Hadia Tajik mer enn Hadia Tajik trenger Ap.

Ved inngangen til februar meldte Klassekampen at Trøndelag Ap ser etter en ny distriktenes og fagbevegelsens mann i Ap-ledelsen etter at Giske måtte gå. Hadia Tajik regnes ikke som distriktsprofil, fordi hun inntil nylig var valgt inn fra Oslo og anses som «representant for hovedstaden og Oslo-politikk».

– Jeg er uenig. Så vidt jeg vet er Trond Giske fra Trondheim. Størstedelen av Norge er nord for den byen igjen. Hvis du vil snakke ned Hadia Tajik, er det mange måter å vri og vrenge på det. Hun klarer å stå oppreist i det.

– Er det egentlig særlig politisk forskjell på Giske og Tajik i arbeidslivs- og distriktspolitikken?

– Nei, ikke det jeg kan se.

LES OGSÅ: Maktkamp med base i gamle klikker

Elite-Giske

For 16 år siden, i februar 2002, var det derimot Trond Giske som ble stemplet som bygutt. Da led det mot nestledervalg i Ap etter krisevalget i 2001.

– Giske representerer først og fremst øvre del av middelklassen og akademikerne, lød dommen fra Einar Bakken, daværende leder av Stavne/Sverresborg Arbeiderlag i Trondheim, i Adresseavisen.

I 2002 var det Bjarne Håkon Hanssen – kjent som pølse-Hanssen – som var folkelig. De 17 fylkeslederne VG hadde snakket med anså ham for å være «jordnær og folkelig», selv om han stod nær Jens Stoltenberg fra Oslos beste vestkant.

«Selv om Giske tilhører venstrefløyen i partiet, er det en utbredt oppfatning at bygutten fra Trondheim både appellerer og henvender seg til de samme velgergruppene som Stoltenberg», skrev VG.

LES OGSÅ: Støre: Verdibrudd ødela tilliten til Giske

Nettverk

– Kan det likevel sies å være noe i at Giske har bedre kontakt med grasrota, Ragnhild Bjerkvik? Han er jo kjent for sin evne til nettverksbygging og å reise mye rundt i lokallag.

– At han har et stort og godt nettverk, skulle bare mangle etter så mange år i politikken. Han har nok hatt en god relasjon til fagbevegelsen, som jeg håper han tar med seg videre og partiet kan dra nytte av. Men jeg tror ganske store krefter også støtter Hadia Tajik her, og opplever ikke den store konflikten knyttet til fagbevegelsen.

Trøndelagsordførerne Vårt Land intervjuet om frykten for et Giske-exit, sier de ikke ønsker å kommentere saken utover det de alt gjort.