Religion

Tar til gatene for å utfordre troende

De nye evangelistene er ateister som ønsker å utfordre folks tro. I helgen inntar de Oslos gater.

– Hei! Kan jeg stille deg noen spørsmål? Har du noen gang tenkt: Hvorfor tror jeg og hvorfor tror jeg det er sant?

Det høres kanskje ut som spørsmålene kommer fra en gateevangelist som prøver å få noen til å prate om Gud og religiøs tro. Det siste stemmer, men det er på ingen måte en kristen misjonær som er ute på ferde, det er tvert imot en ateist.

I Oslo

På YouTube-kanalen til amerikanske Anthony Magnabasco kan du finne hundrevis av samtaler som starter med spørsmålene overfor. Magnabasco har som hobby å intervjue folk via det han kaller sokratisk dialog.

– Vi kaller det vi driver med for gate-epistemologi. Det er en måte å ha en samtale med noen og forsiktig utfordre dem på hva slags metoder de bruker for å tro det de tror. Vi har hentet inspirasjon fra Sokrates sin måte å stille presise spørsmål på, forklarer Magnabasco.

I helgen er han i Oslo for å undervise i fenomenet som også har nådd Norge. Epistemologi er læren om viten og erkjennelse. Gate-epistemologi innebærer å bruke denne læren for å utfordre folk på troen deres, en metode kanskjemest brukt av ateister. Men Magnabosco mener metoden ikke begrenser seg til dem.

– Den kan brukes til å sette spørsmålstegn ved alle slags livssyn. Mange av dem jeg prater med tror for eksempel på spøkelser eller karma. Jeg ønsker selvsagt å utfordre folk på tro, men viktigere enn det er at folk lærer seg å bruke metoden, forklarer han.

Metoden virker ganske enkel. Det dreier seg om å stille spørsmål om tro på en vennlig og respektfull måte. Noe som det ifølge Magnabosco er mangelvare på i verden.

– Når vi prater om politikk og religion så blir folk så opptatt av å forsvare seg selv at det blir ukomfortabelt. Det kan rett og slett bli litt aggressivt.

LES MER: – Ateistmiljøet i USA er i ferd med å splittes

Standard

Det var den norske gate-epistemologen Lars Christian Alm som tok initiativ til å invitere Magnabosco.

– Vi startet med dette i Norge i 2016 og nå er vi en gjeng som har lyst til å lære mer av Anthony. Én måte å gjøre det på er å oppsøke folk på gata, men det kan også skje i sosiale sammenhenger som faller mer naturlig. For eksempel gjennom sosiale medier, forteller Alm.

Teolog og filosof Marius Mjaaland synes metoden er ganske standard, men også vitner om en instrumentell forståelse av samtale.

– Momenter som å rangere troen sin på en skala fra 0-100 gjorde meg særlig skeptisk. Det ligner på en type tilrettelegging av nyateismen for amerikansk high school-ungdom, mener han.

Likevel tror han det kan slå an, og viser til at metoden har mye til felles med måten man ønsker å drive filosofi i skolen.

Evangelisering

Men Mjaaland ser også likhetstegn med kristen gateevangelisering.

– Det er jo på mange måter det samme, bare at man har en annen sannhet man er overbevist om. Det er interessant at det man kaller for vitenskap nå tar etter typisk karismatisk forkynnelse og religion.

Han viser blant annet til evolusjonsteoretikeren Richard Dawkins sin måte å forelese på, som i hans øyne minner mye om en evangelistisk forkynnelse.

– Dette handler om et kulturskifte. Man snakker gjerne om at vi er i en post-sekulær periode nå som religionen har kommet litt tilbake etter en voldsom sekularisering. Det har gjort at den nye sekularismen eller livssynsoverbevisningen tar religiøse former som er mye mer aggressive enn sist.

Både Alm og Magnabosco ler godt når de blir konfrontert med at det de driver med kan minne om kristen gateevangelisering.

– Jeg kan skjønne at det kan ligne litt, men dette er ikke forkynnende. Man prøver ikke å selge inn for eksempel humanismen som et livssyn. Det er bare en invitasjon til kritisk tenkning og refleksjon, sier Alm.

Magnabosco innrømmer at noen bruker metoden for å få andre til å bli ateister, men mener det er en misforståelse om man tror målet er å fremme sitt eget verdenssyn.

– Jeg forteller aldri noen hva som er sannhet eller avslutter med å gi dem Richard Dawkins sin bok for eksempel. Jeg evangeliserer kun én ting og det er metoden, sier amerikaneren.

LES OGSÅ: Foreslår 'ateistisk samfunnsreligion'

Kulturforskjell

Vi skal ganske langt tilbake i tid for å finne misjonerende ateister. Didrik Søderlind, redaktør i tidsskriftet Humanist, kjenner ikke til gate-epistemologien, men kjenner igjen noe av metoden fra 1970- og 80-tallet.

– Én ting som utpreger norske humanister er at det er lite av misjonsiveren som kjennetegner nyateismen, som slo dårlig an i Norge. Nordmenn synes gjerne det er litt kleint å dytte livssynet sitt på andre, det tror jeg både engasjerte nyateister og misjonerende kristne har fått merke, sier Søderlind.

Han tror kulturforskjellene mellom USA og Norge er viktig å få med.

– Hadde jeg bodd i USA, der mange kristne for eksempel påstår at jorda oppstod for 10.000 år siden, hadde jeg vært på barrikadene døgnet rundt. Men den jevne norske kristne har verdier som er veldig like mine humanistiske, og da blir jo behovet mitt for å omvende dem mindre.

Lars Christian Alm, innrømmer at det religiøse landskapet i Norge er langt ifra det samme som i USA, men han tror likevel gate-epistemologi kan ha noe for seg her til lands.

– Vi har også religiøse, konservative miljøer her. Metoden kunne vært nyttig å bruke på for eksempel tilhengere av Visjon Norge. Ved å stille dem noen gode, åpne spørsmål kunne man kanskje fått dem til å reflektere litt mer over hvordan de kommer frem til det de ser på som sant.

Samme svar

Magnabosco er opptatt av at målet er at folk skal unngå dårlige metoder for å komme frem til det de tror på. Men hva er egentlig en «dårlig» måte å tro på?

– En metode er pålitelig når den bringer mennesker til samme konklusjon, og kan testes. For eksempel hvis jeg bruker tro som metode så kan jeg bruke den både til å tro på Jesus og til å tro på Allah, og da mener jeg vi må revurdere.

Det vil ekskludere veldig mange menneskers måte å tro på?

Noen vil kanskje si at de har tro på at deres Gud er ekte. Da vil jeg spørre hva deres definisjon av tro er. Vi prøver ikke å fremstille folk i et dårlig lys fordi de tror på noe, men vi prøver å utfordre dem.

LES MER: Ateister mer trangsynte

Les mer om mer disse temaene:

Elise Kruse

Elise Kruse

Elise Kruse er religions- og featureredaktør i Vårt Land. Hun har jobbet i avisen siden 2017, som journalist, kommentator og som nyhetsleder.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion