Tar oppgjør med kjønnsroller i pinsebevegelsen

– Tanken om at kvinner skal underordne seg menn lever som en uuttalt holdning. Uten at jeg vil generalisere, så mistenker jeg at dette er en utfordring i Pinsebevegelsen, sier medpastor Tonje Fyhn i menigheten Salt Bergen.

De seneste ukene har flere kvinner, deriblant Fyhn, diskutert kjønnsrollemønstre gjennom Pinsebevegelsens hovedorgan Korsets Seier.

Tone Lise Gustavsen, medpastor i pinsemenigheten Frisk Tønsberg, har tatt til orde for at underordning er en viktig og naturlig del av samlivet mellom mann og kvinne. At underordning nærmest har blitt «et fremmedord i kirka», synes hun er synd.

– Glemmer vi at underordningen er en del av en mye større ordning – selve skaperordningen? spurte Gustavsen i slutten av april.

Videre skrev hun at underordning er «oppskriften på vellykkede ekteskap, sunne familier og menigheter».

LES OGSÅ: Mukwege til kirken: – Si til menn at de ikke eier kvinner

Får kritikk

Utspillet skapte sterke reaksjoner. «Hvis vi ønsker å se flere kvinnelige ledere og forkynnere i Pinsebevegelsen, kan vi ikke samtidig forfekte tanken om underordning», svarte Fyhn.

Slik hun forstår konseptet «underordning» handler det om at «menn har forrang foran kvinner, kun i kraft av å være menn».

– Den praktiske konsekvensen er at enhver mann til enhver tid har bedre dømmekraft enn kvinner, sier Fyhn til Vårt Land.

Hun frykter at et slikt syn vil gjøre at dyktige kvinner går til næringsliv, politikk og akademia istedenfor å søke lederposisjon i menighet.

– Man kan ikke tro litt på underordning. Underordning er et steg mot undertrykkelse. Da må man være klar over at ytterpunktene er full undertrykkelse og full likestilling.

LES OGSÅ: Kvinner i Salt avviser underordning

Forsvarer underordning

Til Vårt Land understreker Gustavsen at hennes innlegg ikke handlet om underordning i arbeidsliv og ledelse generelt, men om familieliv.

– Det er jo ikke alle menn vi kvinner skal ha som hode, men han vi er gift med. At vi skal underlegge oss samtlige menn i kraft av at de er menn er helt absurd for meg.

– Vi er helt enige om at verken menn eller kvinner skal undertrykkes. Jeg er selv medpastor i menigheten Frisk i Tønsberg og mener at kvinner kan være like mye leder som en mann, sier Gustavsen.

Slik hun forstår Bibelen er underordning en viktig del av rolleforståelsen mellom mann og kvinne i ekteskapet. Dette trenger ikke føre til undertrykkelse, men til en gjensidig relasjon der mannen elsker og tjener familien sin og der kvinnen viser tillit tilbake.

LES OGSÅ: Silje Kvamme Bjørndal har opplevd troskrise. Det motsatte skjedde da hun mistet barnet sitt

Kvinners posisjon

Pinsebevegelsen har et ønske om å rekruttere flere kvinner til lederposisjoner. Under årets inspirasjons- og lederkonferanse Led 19 var kanadiske Danielle Strickland hovedtaleren. Når neste års konferanse skal handle om lederskap, vil kjønnsbalansen igjen bli tatt opp som et tema, opplyser lederrådets leder Sigmund Kristoffersen.

Åse-Miriam Smidsrød ved Høyskolen for ledelse og teologi forsker på kvinnelig lederskap i Pinsebevegelsen og ser en tydelig utvikling.

– Den formelle teologien i Pinsebevegelsen er ikke et like stort hinder for kvinner i dag sammenliknet med for noen år siden, sier Smidsrød.

Hun viser til at lederrådet har sagt at ingenting skal hindre kvinner i å være ledere i Pinsebevegelsen, og at de heier på kvinnelige ledere.

– Det er likevel gamle kjønnsrollemønstre som preger tankegangen i stor grad. Mange kvinner erfarer at hersketeknikker brukes, kanskje mer ubevisst enn bevisst, sier hun.

Fremdeles utfordrende

Gjennom nettverkssamlinger og forskning har Smidsrød hørt kvinner si at de opplever full tillit som ledere, men også at noen opplever å få lite rom. Hun møter stadig kvinnelige studenter som er usikre på om de kan være ledere.

– Etter mitt syn er det fremdeles noe som hindrer kvinnelige ledere å komme frem. Selv om Pinsebevegelsen sier at dette ikke er et teologisk problem, så lever underordningsteologien i enkelte menigheter og blant enkeltpersoner. Teologien om kvinnelige ledere må tas opp og snakkes om. Hvis ikke kan de lett bli påvirket av menigheter i USA, der mange har et syn som innebærer mer underordning.

Representasjon i styrer

I en undersøkelse fra 2017 kartla Norges Kristne Råd kjønnsbalansen i 185 pinsemenigheter. Resultatet viste blant annet at mer enn 70 prosent av menighetene har begge kjønn representert i de styrende organer – langt mer enn for noen år tilbake.

Flere menigheter jobber likevel for å få flere kvinner inn i lederposisjoner.

– Jeg har ikke opplevd å bli holdt tilbake i menigheten min - det har heller vært motsatt. Jeg har blitt pushet inn i lederskap og har aldri opplevd hindre. Utfordringen i min menighet er at dette ikke har vært et spesifikt tema. Den siste tiden har vi erkjent at kvinnelige forkynnere ikke kommer av seg selv. Vi har begynt å jobbe mer målrettet for å nå en 50-50 representasjon av kvinner og menn, forteller Tonje Fyhn.

Hvis kjønnsbalansen skal bli bedre, må temaet snakkes mer om, mener hun.

– Noen kan tenke, mer eller mindre bevisst, at damer ikke passer til visse stillinger og tjenester. Andre ser bare for seg at det er menn som skal preke. Når kjønnsforventningene forblir uuttalt, så skaper det en usynlig hinderbane for damer der det finnes en vei til toppen, men ingen vet hvor den går, sier Fyhn.

---

Kvinnelig lederskap i Pinsebevegelsen

• Mer enn 70 prosent av norske pinsemenigheter har begge kjønn representert i styrende organer.
• 71,1 prosent av pinsemenighetenes styremedlemmer er menn, mens 28,9 prosent er kvinner.
• 11,9 prosent har kvinnelig styreleder.
• Kartleggingen tok for seg 185 av landets pinsemenigheter.
• Kilde: Norges Kristne Råd (2017)

---