– Når man skriver om kristendom i lærebøker, ville man ikke skrevet at mange nordmenn fortsatt tror på tusser og troll, selv om dette var levende forestillinger blant nordmenn langt opp mot vår egen tid. Det er uheldig at det gis en fremstilling i lærebøkene som kan tolkes slik at de fleste samer fortsatt har den gamle, samiske religionen, sier Siv Rasmussen, førstelektor ved Universitetet i Tromsø.

Rasmussen mener at mye av det som skrives i media og ­skolebøker om samisk religion er skrevet med utgangspunkt i 1700-tallsmisjonærenes syn – ikke moderne kildekritisk forsk-ning.

Dette mener hun bidrar til ­resirkulering av gamle fordommer og en feil oppfatning av ­samisk historie.

– Historien er mye mer ­mange-­sidig enn slik den blir fortalt i skolebøkene og media, sier hun.

LES MER: Gjenoppliver gammel samisk skikk

Flere prosesser

Når historien om kristningen av samene fortelles, som i Vårt Lands artikkel om samisk religion forrige onsdag, tar den ofte utgangspunkt i Thomas von Westens misjonering Dette er feil, ­mener ­forskeren.

– Man har veldig mange skriftlige og arkeologiske kilder som viser at samene har vært influert av kristendommen på ulike måter og i ulike områder, på ­katolsk tid. Det er heller ikke snakk om én kristningsprosess, men flere prosesser. Disse har virket forskjellig i forskjellige områder, forklarer hun.

Ifølge historikeren har den ­samiske, svenske og norske befolkningen levd sammen i uminnelige tider og hatt kontakt seg imellom. Dette gjaldt også under kristningen av den norske befolkningen, litt før år 1000.

Den tyske historikeren og ­presten Adam av Bremen, som levde på 1000-tallet, forteller blant ­annet om at det ble sendt to biskoper til Sverige. Disse ­misjonerte blant annet for ­samene, som ifølge Bremen var blitt omvendt til kristne.

Etter reformasjonen, og den ­pietistiske bevegelsen som startet på begynnelsen av 1700-­tallet, fikk man ifølge Rasmussen en «veldig spesiell» oppfattelse av hva det ville si å være omvendt til kristendommen:

– Mye av måten man tenker på omvendelse er i dag preget av definisjoner fra denne tiden, sier hun.

LES MER: Fremtidens religiøse kokekjøkken

«Rett kristendom»

Det er heller ikke slik at kristendommen kom senest til Finnmark, korrigerer Rasmussen Vårt Lands artikkel.

– Det ser ut som at kristendommen fikk større påvirkning tidligere på kysten av Finnmark enn i enkelte innlandsområder i Sverige og Finland, sier hun.

Den første kirken i Finnmark er datert til 1307. Andre kirker på kysten av Finnmark er antakelig fra omtrent samme tid. I Troms-området kom samene antageligvis under kirken på 1200-­tallet. På Finnmarkskysten skjedde dette noe senere, i overgangen mellom 1200–1300 tallet.

– Etter reformasjonen er det veldig få kilder som sier noe særlig om det samiske. En kilde fra slutten av 1500-tallet sier at sjøsamer over 40–50 år i Vest-Finnmark ikke er kristne, og at fjellsamene ikke vet hva som er den rette kristendommen. Spørsmålet er hva man mener med «rett kristendom», sier hun.

Enkelte historikere setter spørsmålstegn ved om det ­noensinne har fantes en ren, norrøn mytologi upåvirket av kristendom. Et eksempel er fortellingen om da Odin hang fra treet Yggdrasil i ni døgn for å få visdom, som har mange likhetstrekk med Jesus på korset.

Ifølge Rasmussen kan man finne sterk innflytelse fra kristendom også i samisk mytologi.

– Man ser spor etter at man nærmest har hatt en skjærsild i samisk myologi. Flere av misjonærene på 1700-tallet beskriver et verdensbilde som var inndelt i forskjellige nivåer. Flere skriver om to underverdener: En man befinner seg i midlertidig, og et dødsrike der du lever i evig pine uten noen sjanse til å komme deg vekk. Treenigheten beskrives også i bilder fra denne tiden, sier hun.

Samene i Varanger fastet på 1700-tallet. Utvekslingen av ideer­ gikk heller ikke bare én vei – kirken tok også inn elementer fra den samiske religionen og verdensoppfatningen.

– Rundt 1600–1700 tallet finner du blant annet samiske offerritualer i kirken, sier Rasmussen.

LES MER: Kombinerer ­kristne røtter med buddhistisk praksis

Forenklede forestillinger

– Hvis historien ikke blir riktig, blir heller ikke fremtiden riktig. Vi må lære av egne feil slik at vi ikke gjentar dem, sier Roald E. Kristiansen, førsteamanuensis i religionsvitenskap ved Universitetet i Tromsø.

Han støtter kollegaens påstand om at kunnskapen om samisk religion i media og skolebøker ofte er for dårlig.

– Det er stadig vekk et problem at man opererer med forenklede forestillinger, for eksempel om samisk tro, sier han.

– Hvordan kan vi ta et oppgjør med fordommene?

– Ved å bedrive bedre folkeopplysning og bli mer oppmerksomme på det som føles ukjent og fremmed. Og kanskje velge nysgjerrighetens vei fremfor mistenksomhetens. Det var ikke før krisen kom med Alta-konflikten i 1979 at mange ble oppmerksomme på at det i nord fantes et folk som hadde en annen kultur enn den vanlige norske, og som likevel hadde de samme rettigheter som alle andre mennesker, sier han.