Tar kirken til kjøpesenteret

Kirkebordet de sitter ved er innerst på kafeen. Mange hilser og smiler, og enkelte slår av en prat. Denne første onsdagen i måneden er det sokneprest Marita Hammervik-Owen og diakonen Hildegunn Rydland Eikli som er på plass med sine blå hettegensere – med yrkestitlene på ryggen. De etterlater ingen tvil om hvem de representerer. Flere vet allerede godt hvem de er. Orkdal i Trøndelag er ikke så stort.

– Jeg har alltid ønsket at kirken skal være en del av samfunnet og nærmiljøet: et godt synlig fellesskap og ikke bare en seremonimester og et bygg. Derfor må vi være ute og vise oss fram der folk er. Det er også fint å kunne møte folk uten at det handler om bunnløs sorg i forbindelse med begravelser, eller tilsvarende glede og forventning rundt dåp og bryllup, sier Marita Hammervik-Owen.

Et smil og et vink

Hun understreker at et kirkelig tilbud på kjøpesentre ikke er noe som orkdalsmenighetene har funnet på. Det blir blant annet praktisert på City Syd av menighetene på Heimdal og Tiller. Når hun selv, eller en annen prest i menigheten, Åse Rugland, er på kjøpesenteret sammen med enten diakonen Hildegunn eller diakonen Ingrid Holthe Karlsen, gjør de det slik at mens en går rundt, så sitter den andre ved bordet.

– Det er ikke slik at vi hele tiden prøver å finne folk som vil snakke med oss. Et lite vink, eller et smil, kan være nok. Etter tre-fire slike smil, er ofte isen brutt – og de tar kontakt. Det viktigste er uansett å vise at vi er der, og at vi er tilgjengelige, sier Hildegunn Rydland Eikli.

– Det er uansett de menneskene vi treffer som får sette grensen for hva de vil snakke om, og hvor mye de vil snakke om det. Temaet må heller ikke dreie seg om tro og tvil, men det de måtte ha på hjertet, presiserer soknepresten.

LES MER: Lager nordsamisk koralbok

God tid

Hun opplever at det gjør henne godt som prest å være ute i «felten». Under ordinære gudstjenester kan det ofte være travelt. Mens enkelte kanskje har lyst til å ta en prat med presten, så er hun for eksempel opptatt med å bli tatt bilde av sammen med dåpsfamilien.

– Her på kjøpesenteret har jeg god tid. Jeg har også en fin mulighet til å utvide kontaktflaten min, sier Marita Hammervik-Owen.

– Er en del av intensjonen å få flere til å gå i kirken også?

– Det hadde jo vært hyggelig, men det er ikke et uttalt mål. Det viktigste er at de vet at kirkedøra står åpen, og at kirken er klar til å ta imot dem der de er i livet sitt, sier Marita Hammervik-Owen.

LES MER: Forskning på menigheter i urbane områder.

Kjentfolk

Hildegunn Rydland Eikli har bodd i Orkdal i 40 år. Mange av de hun møter på senteret er gamle kjente, eller folk hun har truffet på fotballkamper og andre arrangementer opp gjennom årene.

– Det er bare en fordel, synes jeg. At folk vet hvem jeg er, et helt vanlig menneske, skaper nok tillit, tror diakonen.

– Samtidig er Orkdal også et gjennomfartssted, så det er stadig også mennesker vi aldri har sett før.

– Hvem er det som ønsker å ta en prat med dere?

– Alle slags folk. Både kirkegjengere og de som ikke går i kirken. Og ikke bare de som er ensomme eller alene, hvis noen skulle tro det. Mannfolk som venter mens kona shopper, er gjerne klar for en liten prat, sier Hildegunn Rydland Eikli.

At hun selv er 60, mens soknepresten Marita Hammervik-Owen er 30, ser begge på som en fordel.

– Noen ganger kan folk ha lyst til å ikke bare snakke med en prest, men et jevnaldrende menneske, tror Marita Hammervik-Owen.