Nyheter

Tar i bruk fosterhjem i utlandet

Fra i dag skal Norge samarbeide tettere med andre land i barnevernssaker. Dermed blir det også mulig å plassere norske barn i fosterhjem i utlandet.

Bilde 1 av 2

I fjor sommer vedtok Stortinget å ratifisere Haagkonvensjonen av 1996. Denne konvensjonen er ment for å styrke samarbeidet­ mellom land i foreldretvister, barnevernssaker, barnebort­føringssaker og å øke beskyttelsen av barn. I dag, 1. juli, trer lovendringene i kraft.

I praksis betyr det at:

• Det opprettes en sentralmyndighet med ansvar for å lette kommunikasjonen med andre lands myndigheter. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har fått ansvaret i Norge.

• Barn med tilknytning til andre konvensjonsland kan plasseres i fosterhjem eller institusjon der. Foreldre og barn over 12 år må samtykke.

• Norske barn bosatt i utlandet får mulighet til å plasseres i fosterhjem eller institusjon i Norge.

• En barnevernssak kan overføres til en annen konvensjonsstat om «det er til barnets beste».

• Forelder og barn skal fortsatt kunne ha samvær og kontakt selv om barnet og den andre forelderen flytter til et annet land.

• Barn over 12 år må samtykke for å forlate landet uten forelder med foreldreansvar.

• Forelder med foreldreansvar må samtykke om et barn etterlates eller blir lenger i utlandet enn tidligere avtalt.

Skal se etter fosterhjem i andre land

– Flere­ og flere barn i Norge har tilknytning til andre land. Og de siste årene har vi sett mange konfliktfylte barnevernssaker. Disse endringene vil lette ­behandlingen av slike saker, sier barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp).

Fra i dag kan altså barn ­plasseres i fosterhjem i andre land.

– Hvis barnet har sterk tilknytning til et annet konvensjonsland, skal det vurderes om det er best for barnet å få oppfølging der.

Haagkonvensjonen er ratifisert av 40 land, inkludert alle EU-landene. Arbeidet med å ratifisere konvensjonen i Norge har tatt lang tid. Den rødgrønne regjeringen ba om en utredning av saken allerede i 2007, og forslaget om å gjøre konvensjonen til norsk lov ble sendt på høring i 2013. Mye negativ oppmerksomhet i utlandet rundt norsk barnevern har fått fart på prosessen.

– Norske myndigheter har ikke hatt mulighet til å dele sensitiv informasjon om enkeltsaker, og det har ført til mye frustrasjon i andre land. Nå får sentralmyndighetene utveksle sensitive opplysninger i disse sakene. Det er etterlengtet, både fra norsk side og fra utlandet, sier Horne.

LES MER: Massiv utenlandsk støtte etter påstander om trosforfølgelse

– Vanskelig å formidle tillit

Særlig Naustdal-saken har fått stor oppmerksomhet det siste året, hvor fem barn ble tatt fra norsk-rumensk ektepar. Paret har nå fått tilbake barna, men saken fikk enorm oppmerksomhet i utlandet.

Norges ambassadør til Romania, Tove Bruvik Westberg, har det siste året hatt utallige møter med rumenske myndigheter for å orientere om norsk barnevern.

– Å formidle at vi har tillit til norske myndigheter og at barne­vernet handler etter barnas beste – det er vanskelig overfor mennesker som ofte har mistillit til det offentlige, sier Westberg.

Hun er overbevist om at sentralmyndigheten vil gjøre håndteringen av slike saker langt enklere, og samtidig bidra til å øke tilliten til barnevernet i utlandet.

LES KOMMENTAR: Den skadelige barnevernskonspirasjonen

Snakker fagspråk

En gruppe fra Bufdir, fylkesnemdene og Barne- og likestillingsdepartementet var på besøk til Romania i mai i år for å møte sine motparter. Ambassadøren forteller at møtene var svært informative og nyttige for begge parter.

– Det skjer noe når fagpersoner møtes. De snakker på en måte samme språk og oppnår langt bedre forståelse seg i mellom.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter