Tar flest asylsøkere, får mest ros

Mellom mai i fjor og april i år tok Sverige imot over 150.000 asylsøkere. Det er fem ganger flere enn Norge, som har halvparten av Sveriges innbyggertall.

I antall mottok Tyskland flest asylsøkere i denne perioden, med over 573.000. Det er likevel under halvparten så mange som Sverige per innbygger.

God integrering

I OECD-rapporten International Migration Outlook 2016 får Sverige ros ikke bare fordi det er det rauseste av verdens rike land på dette området. Svenskene får skryt også for måten de integrerer de nyankomne på, gjennom en modell der asylsøkerne bli loset raskt ut i arbeidstiltak.

– De venter ikke på at migran­tene skal beherske svensk og ha ingeniørkompetanse eller hva det måtte være. De setter dem i arbeid og går i gang med å lære dem svensk på arbeidsplassen, sier generalsekretær Angel ­Guarria i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og 
utvikling (OECD).

LES OGSÅ: Barneekteskapene som aldri kom

Ny modell

OECD-rapporten påpeker at Sverige introduserte en ny modell tidlig i 2016, der man gjennom umiddelbar kartlegging av kvalifikasjoner får asylsøkere raskt ut i yrker der det er mangel på arbeidskraft.

Myndighetene krever ingen forkunnskaper i svensk, men sørger for språkopplæring ved siden av arbeidsaktiviteten. For tiden praktiseres dette raske ­løpet inn i arbeidslivet i 14 sektorer som dekker 20 ulike yrker.

I tillegg har svenske myndigheter annonsert planer om å supplere svenskopplæringen for innvandrere med annen ­relevant utdanning, som videregående yrkesopplæring.

I tillegg til Sverige trekker ­rapporten fram Østerrike, Finland, Tyskland og Norge for ­betydelige økninger i bevilgninger til utdanning og språkkurs.

SPALTIST: Hijaben er ikke det viktigste - men den er viktig

God økonomi?

OECD-generalsekretær Angel Guarria ­mener det nå er på tide å gjøre ord om til handling i rike land, slik at den pågående flyktningkrisen kan løses.

Han påpeker at OECD sitter på store mengder dokumentasjon om at migrasjon på «mellomlang og lang sikt vil ha en ­generelt ­positiv effekt på offentlige finanser, økonomisk vekst og arbeidsmarkedet».

– Folk antar at innvandring utgjør en byrde på lokale tjenester, mens vår forskning viser at disse tjenestene i mange tilfeller hadde brutt sammen lenge før nykommerne kom. Faktisk kan innvandere ofte være nøkkelen til å reparere våre aldrende velferdssystemer, ved å betale skatter og bidra til pensjonssystemene, skriver Guarria.

LES OGSÅ: Nordmenn har aldri likt moskéer bedre enn nå

Raske svar

Den meksikanske generalsekretæren peker på flere bekymringer som må møtes med bedre svar enn i dag, og det må skje raskt for at ikke krisen skal eskalere:

• Det kan ikke tas for gitt at landene naturlig vil samarbeide. Det trengs initiativer og regler, og en erkjennelse av at dette er et delt ansvar for hele det internasjonale samfunn, ikke bare for de store mottakerlandene.

• Dessverre er midlertidig ­beskyttelse blitt regelen snarere enn unntaket, noe som neppe er tilstrekkelig når vi har en langvarig krise som den pågående.

• Det må settes inn globale tiltak for tilbakeføring av flyktninger, men dette er ikke tilstrekkelig fordi det ekskluderer store grupper som trenger beskyttelse.

LES OGSÅ: For innflyttere til Norge er den katolske kirken litt som Sjømannskirken

Doblet antall

Rapporten viser at rundt 1,65 millioner mennesker søkte asyl i OECD-land i 2015 — en dobling fra året før. Hver fjerde asylsøknad i fjor var fra syrere, mens 16 prosent var fra afghanske statsborgere.

Flyktninger og asylsøkere ­utgjør like fullt bare en liten del av de totalt rundt 4,8 millioner menneskene som i 2015 flyttet til de 35 OECD-landene.

Tall fra FN viser at over 4,8 millioner mennesker har flyktet fra Syria siden borgerkrigen startet i 2011. De langt fleste har søkt opphold i naboland.