Tar barna med inn i juleevangeliet

Det er 20 år siden kirkene Time, Bryne og Undheim første gang tilbød den sceniske fremføringen av juleevangeliet for barnehagene i området. Kateket Ingfrid Time Nærland tok initiativet til opplegget, der barna ikles kostymer og spiller rollene som Josef og Maria, gjetere, engler og vise menn.

– Til og med Jesusbarnet har ved et par anledninger vært sprell levende, men er vanligvis en dukke, forteller Nærland.

Forestillingen er bygget på et opplegg fra IKO som kom i 1998.

– Vi hadde et opplegg for barnehagegudstjenester som fungerte dårlig, men denne løsningen virket lovende. Vi satte i gang med sying av kostymer, og skaffet utstyr – og neste jul var vi i gang, forteller hun.

Oppslutningen var stor fra første stund. I år er det én barnehage som ikke har meldt seg, og det er svært få foreldre som ber om fritak for barna sine. Også julegudstjenestene for skolebarna har full oppslutning.

Innskriving i manntalet

I år kjører de opplegget 22 ganger i de tre kirkene, med de eldste barna fra 16 barnehager. I fjor var det 381 deltagere, 314 barn og 67 voksne.

– Det vet vi eksakt fordi forestillingen starter med innskriving i manntallet, slik Josef og Maria måtte gjøre det for 2019 år siden, forteller kateketen.

Deretter velges det tre vise menn, som får kostymer og gull, røkelse og myrra. Resten blir gjetere og engler, og etter går to av barna inn i rollen som Josef og Maria.

Ledet av de vise menn, bankes det på kirkedøren der engelen Gabriel tar i mot i våpenhuset, som fungerer som himmelen.

– Kom bare inn, og vær ikke redde, sier Gabriel og legger til at også englene venter på at noe spesielt skal skje.

Ferden går videre inn i kirkerommet, der det er et bål i midtgangen, der gjeterne er samlet. Englekoret synger, og det fortelles om de fattige gjeterne som Gud valgte ut.

Veien til stallen

Julespillet ender i stallen – med krybben – som er inne i alterringen. Alle kneler ved alteret, det bes en kort bønn der Gud takkes for at han sendte Jesus til jorden, og de vise menn frembringer gavene til barnet. Keiseren leser juleevangeliet, og til slutt synges En krybbe er vuggen.

– Det er helt merkelig hvordan roen senker seg rundt alterringen på slutten, med røkelse i luften. Idéen er å innføre barna i fortellingen, gjennom egen deltagelse, og den rolige undringen som sprer seg på slutten, er kanskje et tegn på at vi lykkes litt, sier Nærland som vanligvis har rollen som keiser Augustus.

Hun forteller om innlevelse fra barnas side.

– Vi hadde en ivrig gutt i rollen som Josef, som fikk høre at Maria var gravid. «Jippi», utbrøt han begeistret.

Juleevangeliet

Kathrine Haugland er styrer i Haugland gardsbarnehage, som har benyttet tilbudet fra kirken siden barnehagen ble startet i 2000.

– Det fungerer veldig bra, særlig grepet med at barna selv blir delaktige i historien om Jesu fødsel. Jeg synes kirken her har funnet frem til en fin måte å presentere juleevangeliet på, med gode pedagogiske grep, sier Haugland.

Barnehagen samarbeider også med kirken før påske, da kommer kirkens folk til dem, og presenterer påskefortellingen.

Foreldrene blir informert om juleforestillingen, og har mulighet for å be om fritak for barna.

– Vi har et alternativt opplegg klart, men det har aldri vært behov for å ta det i bruk. Vi opplever ikke dette som forkynnende, det er en viktig del av vår tradisjon – det ville være merkelig om man skulle hoppe over denne sentrale historien opp mot jul, sier hun.

I barnehagen har de julekrybbe gjennom adventstiden, og de tenner adventslys.

– Vi pynter både med nisser og engler – og synger både På låven sitter nissen, og Et barn er født i Betlehem, forteller Haugland.

LES MER: Regjeringen ønsker julegudstjenester for alle