Nyheter

– Tankesmiene tilhører høyresiden

Civita har vært mer vellykket enn tankesmiene til venstre. Formatet passer best for høyresiden, som tradisjonelt har vært mer elitepreget, mener sosiolog.

– Det er kanskje en mer naturlig måte å organisere seg på for høyresiden, på grunn av de historiske røttene det er for tankesmier på høyresiden, sier Paul Bjerke ved Høgskulen i Volda.

Bjerke mener det kan være derfor venstresiden ikke lykkes skikkelig med sine tankesmier.

Han har forsket på synligheten til tankesmiene i media, men har i den sammenheng også innhentet informasjon om andre sider av det tankesmiene gjør.

Historisk opphav

– Venstresiden har historisk sett organisert seg best når de mobiliserer grasrota, mens tankesmier er topptung elitemobilisering. Ressursene tankesmiene har er ganske like, men det er ingen tvil om at Civita har betydelig mer suksess enn Agenda, mener Bjerke.

Kaia Storvik er leder for den venstreorienterte tankesmien Agenda. Hun er uenig i at de får mindre ut av ressursene enn liberalkonservative Civita.

– Noen har kanskje en idé om at det å være mer kontroversiell gjør deg mer interessant. Det er ikke sånn vi jobber i Agenda. Vi er opptatt av å tilføre kunnskap til debatten, sier Storvik.

Storvik mener likevel at de kan bli bedre.

– Selvfølgelig skulle vi hatt enda flere på arrangementene våre og vært enda mer synlige for flere, samtidig som vi opplever at det vi leverer ofte kommer på og får plass i media, sier Storvik.

Les også: KrF-topp til Agenda

Intellektuell

Når Bjerke sikter til det historiske opphavet for tankesmiene, tenker han på den amerikanske filosofen og økonomen Friedrich Hayek. I 1945 sa han til en ung forretningsmann, Anthony Fisher, at han burde holde seg unna politikken, og heller konsentrere seg om å påvirke de intellektuelle hvis han ville ha politisk gjennomslag.

Fisher grunnla senere den innflytelsesrike britiske tankesmien «Institute of Economic Affairs», og også det internasjonale nettverket for tankesmier, Atlas Network, som Civita er medlem av.

Bjerke forteller at venstresidens tankesmier derfor er et tilsvar til noe som historisk sett tilhører høyresiden, og at det kan være grunnen til at de ikke fungerer like godt.

Han mener dette ikke er et særnorsk fenomen.

– Også ellers i Norden er det en total høyresidedominans blant tankesmiene, sier Bjerke.

Les også: Agendas agenda

Tvilsom Clemet

– Jeg vet ikke om Bjerke har belegg for å si at tankesmienes suksess er påvirket av det politiske opphavet, sier Kristin Clemet, som leder Civita.

Hun mener at Civita ikke kan sidestilles med andre tankesmier som befinner seg på høyresiden internasjonalt.

– Vi er en del av en norsk kontekst, og en norsk kultur. Det hadde ikke fungert hvis vi skulle prøve å kopiere en britisk eller en amerikansk modell i Norge, sier Clemet.

Kaja Storvik mener derimot at det er forskjell på tenketanker på høyre og venstresiden, også i Norge.

– Tenketanker på høyresiden har kanskje et større rom for å synse mer eller mindre fundert. Det er vanskelig å enkelt formulere gode løsninger mot økende forskjeller, enn å være mot formueskatten, sier Storvik.

Les også: Borten Moe tar plass hos Civita

Partitilknytning

Paul Bjerke forteller at tankesmiene skiller seg fra søsterorganisasjonene sine i andre land.

– De norske tankesmiene er veldig nært knyttet til partier på Stortinget, nærere enn resten av Europa og USA. Både Civita og Agenda er eller har vært ledet av sentrale partifolk – som Kristin Clemet fra Høyre og Marte Gerhardsen fra Ap, mener Bjerke.

Men hverken Kaia Storvik eller Kristin Clemet er enige i den analysen.

– Vi er veldig tydelige på at de beste løsningene ligger i skjæringspunktet sentrum-venstre. På den måten er vi ganske typiske for tenketanker i Norden, med at vi jobber med mange ulike partier. Noen steder er det vanlig at enkeltpartier har egne tenketanker, sier Storvik.

Clemet vil helst ikke uttale seg om Agenda, og deres posisjon opp mot partipolitikken, men sier likevel:

– Jeg har et inntrykk av at Agenda er knyttet til ett parti i norsk politikk. Slik er det ikke for oss i Civita. Ingen hos oss var formelt knyttet til et parti da vi ble grunnlagt, sier Clemet.

Les også: KrFs forslag om obligatorisk betenkningstid før abort, skaper debatt med høy temperatur. Civita-leder mener debattklimaet var bedre før.

Flytter standpunkt

Bjerke mener at måten tankesmiene jobber på kan omtales som «pre-politikk».

– Det vil si at de jobber med å utvikle ideer som ligger midt mellom ideologi og statsbudsjett. Dermed utvikler de langsiktige politiske ideer, sier Bjerke.

Han mener at rapportene og de politiske notatene som tankesmiene publiserer er ment å flytte det politiske tyngdepunktet i sin egen retning.

– Tankesmiene legger seg på utsiden av det som er «mainstream» i debatten, sier han.

Spisset budskap

Kristin Clemet i Civita understreker at Paul Bjerke også har en politisk bakgrunn. Og sier at mange andre forskere også har det.

– For alle som driver med utredning og forskning er det kvaliteten og etterretteligheten som teller, sier Clemet.

Men hun legger til at det er viktig for Civita å ta en spisset posisjon i debatten.

– Hvis det skal være noe vits i å ha en tankesmie, så må vi gjøre noe mer enn det partiene kan gjøre. Vi kan tillate oss å være både langsiktige og kontroversielle, fordi vi ikke trenger å tenke på partitaktiske hensyn, sier Clemet.

Agenda-leder Storvik mener at de ikke er opptatt av å prege debatten med et spisset standpunkt.

– Det viktige for oss å tilføre en slik debatt er kunnskap, nye løsninger og at flest mulig får kunnskapen og de nye løsningene. Da skjer det naturlig at vi legger oss på utsiden av debatten som allerede er etablert, sier Storvik.

Hun mener det er lettere for tankesmier på høyresiden å være spisse i budskapet.

– Det er ikke noe mål i seg selv å være tabloide. Det kan kanskje gjøre det vanskeligere for oss å ta plass i vår tids tabloide mediehverdag, sier Storvik.

Les mer om mer disse temaene:

Hans Christian Paulsen

Hans Christian Paulsen

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter