Tajik: Kristne røtter gjør nordmenn trygge

Som kulturminister tok Hadia Tajik imot den første utredningen om religionspolitikk i Norge fra det såkalte Stålsettutvalget i 2012. Den gang vakte det en viss oppsikt at hun som muslim så klart markerte det kristne kulturgrunnlaget i Norge, og at hun tok et oppgjør med Arbeiderpartiets gamle devise om at religion er en privatsak.

Vi har vist henne artiklene i siste nummer av Strek om samfunnsgoder i Europa og Norge som har kristent opphav. Er hun overrasket over det som står der?

LES OGSÅ: – Jeg tror ikke Gud trenger livvakter.

Nestekjærlighet

– Nei, overrasket er jeg ikke. Men jeg lærte­ noen nye ting. I tillegg er jeg opptatt av hvor mye kristen nestekjærlighet har betydd for utviklingen av velferdssam­funnet. Kirken er viktig for hva som er norsk kultur. Det er en faktor som ofte er ubevisst til stede, noe som kommer opp for ­eksempel ved debatten om skole­gudstjenester.

– Når du sier at det er ubevisst – burde vi gjøre mer for å bevisstgjøre det?

– Ja, rent politisk håper jeg vi kan gjøre det i forbindelse med de stortingsmeldingene som nå kommer til debatt – først den om finansiering av kirken og livssynssamfunnene. Det er også ­naturlig at det har en plass i skolen, ikke minst i andre fag enn KRLE. I norsk litteratur er det for eksempel mange tekster som kunne bidra til det.

– Så det handler om mer enn kunnskap om innholdet i den kristne tro?

– Ja, det handler om å få et bevisst forhold til hva slags land vi bor i og hva som har formet oss.

LES OGSÅ: Tok Koranen ut av kontoret

Samlingspunkt

– Konflikten om skolegudstjenesten skyldes vel delvis spenningen mellom kirken som kulturbærer og samfunnsinstitusjon og som trossamfunn?

– Vi opplevde det samme ved markeringen av 22. juli. Da falt det naturlig at kirken var et ­offentlig samlingspunkt. Men noen reagerte på at de da støtte på noe som handlet om kirkens tro. Det sier noe om det spenningsfeltet vi befinner oss i.

– Bør det være en politisk oppgave å bevare troens plass i samfunnet?

– Troen er noe dypt personlig som ikke er politikkens sak. Men staten har likevel en rolle i å legge til rette for folks tros­utøvelse, og da er det her i landet naturlig at kirken finansieres av det offentlige.

LES OGSÅ: Islamkritikere omfavner Tajik

Svakere bevissthet

– Men det krever vel en tilstedeværelse av kristen tro. Dersom bare 20–30 prosent er medlemmer av Den norske kirke, så vil ikke kirken fortsette å ha denne rollen?

– Det ærlige svaret er at det kan den ikke. Da vil også bevisstheten om samfunnets kristne røtter bli svakere og etter hvert viskes vekk.

– Er disse røttene noe vi trenger?

– Ja, de gir mennesker i Norge trygghet. Det gir noe å holde fast ved i en omskiftelig tid.

– Det at du selv har en tro, gjør det at du forstår betydningen av et trosfundament bedre?

– Det gjør det. For meg er troen noe å holde fast ved i en tid der jag etter prestisje preger oss stadig mer. Jeg har tenkt at jeg som troende har en bedre forståelse av hvordan det er å stå for en tro i et sekulært samfunn. Jeg forstår hvordan det er når troen blir ­raljert med og du møter uforstand og motbør fordi du tror.

LES OGSÅ: Erling Rimehaug: – Tajik er et symptom på at Europa er med på å skape et nytt islam

Positivt bedehus

– Har du som muslim noe problem med at Norge har et kristent kulturgrunnlag?

– Nei, jeg føler meg slett ikke truet av det. Det gjør at jeg forstår betydningen av dette grunn­laget. Dessuten er jeg jo vokst opp på sørvestlandet, og har opplevd bedehuskulturen som en positiv sosial faktor for meg og min familie.

– Da Gudmund Hernes i sin tid lanserte KRL-faget, var det ut fra en overbevisning om at vårt solidariske velferdssamfunn trenger kristendommen som fundament. Er du med på den tankegangen?

– Akkurat når det gjelder det som etter hvert er blitt KRLE, så tror jeg debatten dessverre har fått en politisk betent side. Jeg merker at mange oppfatter dette­ som et spørsmål om du er for ­eller mot et mangfoldig Norge. Men jeg er ikke enig i at et mangfoldig Norge betyr at det må bli mindre kristendom.

– Men selve Hernes grunntanke?

– Ja, den er jeg enig i. Jeg tror han var en som så på skolepolitikken innenfor en bred politisk ramme.

LES OGSÅ: Tajik og gudløstheten

Etisk fundament

– Kan kristen­dommen være et vern mot at teknikk og økonomi tar hele styringen, for eksempel i helsevesenet?

– Jeg tror nok ikke det er mulig­ å arbeide i helsevesenet uten å ha et etisk fundament.

Artikkelen er først publisert i ­siste nummer av magasinet Strek.