Syria-barna kan få varige skader om de blir værende, sier psykologspesialist

– Hvis det i det hele tatt er en fremtid i leiren, vil vi ende opp med barn som er psykologisk skadet, og helsemessig satt tilbake på mange måter, sier 
Reidar Hjermann.

Han er leder for Norsk psykologforenings menneske rettighetsutvalg (MRU) og tidligere barneombud. I april skrev han en kronikk i Aftenposten om hvordan Norge kan jobbe for å hjelpe barna fra IS inn det norske samfunnet igjen.

Stillheten

Premisset i kronikken er hva Norge kan gjøre hvis barna returnerer. Så langt er det lite som tyder på at noen av de rundt 35 norske barna i leiren kommer hjem i nærmeste fremtid.

UD ønsker av sikkerhets
messige årsaker ikke å uttale seg om hvorvidt eller hvordan de arbeider med uthentingen av barna.

– Jeg håper stillheten fra myndighetene handler om at de jobber i kulissene med å få barna og mødrene hjem, sier Hjermann.

Barna befinner seg med sine mødre i al-Hol-leiren i Syria. Ifølge FN dør de fleste 
barn av underernæring, 
dehydrering, lungebetennelse 
eller av at de fryser i hjel om vinteren. Varme på opp mot 50 grader i skyggen er akkurat nå en stor fare, skrev Vårt Land i forrige uke.

Lege Kari Schrøder Hansen, som kom hjem fra leiren i forrige uke, kunne fortelle at barna lett får diaré i den sterke varmen. Underernæring og væskemangel er en farlig kombinasjon.

LES MER: Heten dreper barn i Syria-barnas flyktningleir

Traumer

Reidar Hjermann 
beskriver forskjellige typer traumer barna kan utvikle hvis de forblir i flyktningleiren.

– Man kan få psykologisk skade 
hvor man er redd, skvetten, kontinuerlig årvåken og anspent. Noen kan få flashbacks, hvor man opplever plutselige minnebilder av en dramatisk situasjon. Andre vil forsøke å unngå enhver situasjon som minner om de øyeblikkene som var belastende.

Rehabilitering

Til tross for de ulevelige forholdene i leiren, 
bedyrer Hjermann at det finnes håp for de norske barna.

– Barn har en enorm rehabiliteringskapasitet. Hvor mye de er preget, avhenger av alder, 
modenhet og hva de har opplevd.

Mulighetene for rehabilitering svekkes jo lengre barna blir i 
leiren, ifølge Hjermann.

– Det er store muligheter for rehabilitering, men mindre hvis vi lar de bli ytterligere skadet i mange år.

Etterlate mor?

De gjenværende barna har også mødre 
i leiren. Regjeringen sier de kun vil hente hjem barna. Da må 
moren gi norske myndigheter sitt samtykke.

Å skille barna fra moren vil være noe barna kan streve med i en lang tid, mener Hjermann.

– Barna har hatt denne omsorgspersonen som kanskje det eneste trygge navigasjonspunktet i hele sitt liv. Det eneste IS ikke har gjort er å ta mødrene fra barna. Da kan ikke myndighetene i Norge være de som setter den siste spikeren i kista.

LES MER: Aktivister ringer hjemland for å stoppe asylreturer

Vokser opp

– Sliter flyktningbarn ekstra med skader fra barndommen når de blir voksne?

– Barn som blir utsatt for seksuelle overgrep har ikke alltid en referanseramme som gjør at de skjønner at det som skjer er ulovlig og skadelig. Det samme 
gjelder barn i krig. Det kan godt tenkes at de selv ikke forstår hvor skadelig dette er, men det kan komme en oppvåkning 
senere i livet.

Hjermann mener det er viktig å hjelpe barna på en skikkelig måte med én gang, hvis de skulle returnere. Han frykter hva som kan skje hvis Norge er for seint ute.

– Hvis de blir ungdommer eller voksne før de kommer til Norge og innser at den norske stat i praksis har avvist dem, kan det være ganske skumle folk å få tilbake.

---

AL-HOL-LEIREN

• Leir nord i Syria som huser tidligere IS-medlemmer og deres barn.
• 75.000 mennesker oppholder seg i al-Hol-leiren. To tredjedeler er barn.
• PST anslår at det befinner seg rundt opp mot 40 norske barn i Syria.
• Norge hentet fem barn hjem i juni. Kilde: NTB

---