SVs kristne røtter

– Teologen Berge Furre er kanskje den viktigste personen i SVs historie, og kristensosialistenes ståsted har vært avgjørende i viktige spørsmål, som for eksempel i bioteknologisaker, sier Rolf Reikvam, som har vært stortingsrepresentant for SV i en årrekke.

Inntoget

Lørdag skrev Vårt Land om 1968-generasjonens inntog i Kristen-Norge. De beveget en tradisjonelt borgerlig kirke mot venstre i det politiske landskapet, og satte miljø, fattigdom og innvandringspolitikk på dagsorden i en tidligere «upolitisk» kirke.

I kjølvannet av 1968 ble flere av «kristensosialistene» aktive i SV, som ble ledet av teologen Berge Furre fra 1976-1983. Audgunn Oltedal, som var redaktør av SVs ukeavis Ny Tid på 70-tallet, mener kristensosialistene var svært viktige for formingen av SVs verdigrunnlag.

– SV forfektet mange av de gode sidene med den kristne arven, selv om det aldri var et kristent parti, sa hun i Vårt Land i helgen.

LES HOVEDSAKEN OM 1968: Kirken var ikke stedet for politikk. Så kom 1968

Tapt terreng

Øyvind Håbrekke i tankesmien Skaperkraft mener imidlertid at utviklingen har snudd.

– Det er ingen tvil om at den delen av SV som er opptatt av kristne verdier og eksplisitt formulerer det, har tapt terreng de seneste årene. Selv om det er mange aktive kristne i SV, preger disse i liten grad partiets politiske profil, sier Håbrekke.

Reikvam mener det kristne livssynet fremdeles påvirker SVs politikk i stor grad – og trekker fram nestleder Kirsti Bergstø som et tydelig eksempel. Han får delvis støtte fra tidligere miljøvernsminister for SV, Helen Bjørnøy, som også er prest.

– SV er ikke bygd på kristne verdier, men det er et verdiorientert parti, og har plass for alle som ønsker en verdiforankret politikk, enten dette er begrunnet i en kristen tro eller et annet tros– eller livssyn. Man kan være verdiorientert selv om man ikke er tilknyttet kirken, sier hun, og poengterer at flere av personene som var avgjørende i SVs historie har vært tydelig forankret i den kristne tro.

Mer kristent enn Venstre?

Spørsmålet om kristne verdier ble reaktualisert i forrige uke, da Knut Arild Hareide uttalte om Jæløya-erklæringen at «til og med de rødgrønne partiene med SV brukte plass på å fremheve den kristne kulturarven i sin erklæring fra 2005». Han reagerte på at den kristen-humanistiske arven ikke ble nevnt i erklæringen, og mente Venstre hadde fått gjennomslag for «en nokså ytterliggående sekulær tilnærming».

Den yngste stortingsrepresentanten i Norge, Freddy André Øvstegård (SV), mener partiet hans ønsker at religion skal være synlig til stede i det offentlige rom, mens Venstre «vil trekke religion ut av offentligheten». Han definerer seg selv som kristensosialist.

– Kristendommen gir en annen verdidimensjon til de sosialistiske verdiene om likhet, solidaritet og samhold, sier Øvstegård.

Han mener også SV og Venstre skiller vei i bioteknologiske spørsmål.

– SVs verdier tilsier også at vi vil være mer skeptiske til bioteknologiske endringer enn for eksempel Venstre. Vi vil at demokratiet skal styre teknologiutviklingen, ikke omvendt. Også her ligger det et element av kristne verdier.

– Aggressiv livssynsnøytralitet

Skaperkrafts Håbrekke mener imidlertid forskjellen mellom Venstre og SV er minimal.

– Over flere år har SV vært preget av en mer aggressiv livssynsnøytralitet, noe som blant annet vises i at partiet ønsker å fjerne paragrafen i grunnloven. Dessuten er det veldig få SV-stemmer som snakker om betydningen av tro og kirke, og partiet går også inn for å regulere interne forhold i trossamfunn.

– KrF har kritisert Venstre for den sekulære Jeløya-erklæringen? Hva er forskjellen på Venstre og SV i livssynspolitikken?

– Det er vanskelig å veie disse spørsmålene, men SV og Venstre har en ganske lik profil i denne type spørsmål, sier Håbrekke.

Abortsaken

På 70-tallet møtte SVs stortingsrepresentant Otto Hauglin mye motstand fra eget parti da han stemte nei til liberalisering av abortloven i. Hauglins stemme ble avgjørende for resultatet, og førte til at loven om selvbestemt abort ble utsatt i tre år. Rolf Reikvam mener denne saken er uproblematisk i SV i dag.

– Jeg syntes aldri spørsmålet om selvbestemt abort var vanskelig. Abort er moralsk og etisk forsvarlig i visse tilfeller, og spørsmålet er hvorvidt kvinnen selv skal få bestemme, eller om en nemnd skal gjøre det for henne. Mitt valg falt på kvinnen, og det ståstedet anser jeg som helt forenelig med min kristne tro, sier Reikvam.

Freddy André Øvstegård har heller aldri opplevd abortspørsmålet som problematisk.

– Abort er et politisk spørsmål. Kvinnen må ta de etiske vurderingene på egen hånd, sier han.

Nestekjærlighet

Nicholas Wilkinson er stortingsrepresentant for SV, og medlem av Human-Etisk Forbund, og har markert seg som religionskritisk i saker som bruk av religiøse symboler i politiet. Han vil også ha aldersgrense for omskjæring av gutter, og er imot bruk av ansiktsdekkende hodeplagg i skolen.

Også han mener imidlertid at kristen etikk spiller en viktig plass i SVs historie.

– Nestekjærligheten er sentral i Jesu forkynnelse, og er helt essensiell i vår politikk. Men ofte synes jeg den offentlige debatten blir for opptatt av å sette merkelapper på ulike verdier, i stedet for å diskutere hvilke verdier som skal være de grunnleggende, sier Wilkinson, og poengterer at noen vil begrunne nestekjærlighet i en kristen tro, andre i humanisme.

Han mener det som gjør Jæløya-erklæringen problematisk i et nestekjærlighetsperspektiv er at den ikke gjør tiltak for å forbedre for eksempel barnefattigdommen.

– Det er viktigere enn om den henviser til en kristen-humanistisk arv eller ei, fortsetter han.

«Vakkert med kors»

– SV er kritisk til religiøse privatskoler, tilhenger av en liberal abortlov, og har vurdert å gå inn for en aldersgrense for omskjæring av guttebarn. Hvordan stemmer disse ståstedene overens med et kristent verdigrunnlag, Wilkinson?

– Det er ikke sånn at du må være for en streng abortlov for å være kristen. Det samme gjelder religiøse privatskoler og omskjæring. Kristne er uenige seg imellom. Når det gjelder omskjæring mener jeg at barns rett til ikke å bli beskjært må veie tyngre enn en spesifikk skikk noen, ikke alle, religiøse foreldre vil utøve. Men SV har ikke vedtatt politikk på feltet i dag.

Wilkinson understreker imidlertid at han er tilhenger av et livssynsrikt samfunn.

– Jeg synes det er vakkert at vi har et samfunn der folk kan velge å gå med kors og hijab. Mangfold i fellesskapet gjør livene våre bedre. Jeg er mot forbud, men noen ytterliggående uttrykk, som nikab, synes jeg er vanskelig.