Nyheter

Svenske tilstander

I Svenska Kyrkan baseres lønnen til kirkens ledere blant annet på menighetens størrelse. Men også på resultatene de oppnår.

– Det er store interne lønnsvariasjoner i Svenska Kyrkan. Store sammenslåinger av menigheter har gjort at mange kyrkoherder – som i Sverige er kombinert sokneprester og daglige ledere – har fått veldig høy lønn. Det finnes kyrkoherder som får høyere lønn enn biskopene, sier prest i Svenska Kyrkan, Mikael Löwegren.

LES MER: Vil ha resultatlønn for kirkelige ledere

Frie marked

Da Svenska Kyrkan og den svenske staten skilte lag i 2000, ble prestene en del av det frie lønnsmarkedet. Det har ført til et stort lønnsprik der ledere i store menigheter får mye høyere lønn enn ledere av små menigheter.

Löwegren sier månedslønnen til en kyrkoherde kan variere fra 33.000 kr til 60.000 svenske kroner.

– Små menigheter på landsbygda har derfor vanskelig for å tiltrekke seg prester, siden lønnen er så lav, sier Löwegren, og sier situasjonen Svenska Kyrkan står i er ironisk sett i et historisk perspektiv.

– På begynnelsen av 1900-tallet, da menighetene selv betalte prestens lønn, var det jo slik at rike forsamlinger som kunne gi presten gode kår tiltrakk seg folk. Så innførte man et nytt system, nettopp for å utjevne lønnsforskjellene i de forskjellige soknene. Men i dag er vi altså tilbake til slik det var for 100 år siden, sier Löwegren.

LES MER: Tør prestene egentlig å streike?

Variasjoner

For Löwegren er det de lokale variasjonene, og ikke resultatlønn, som er hovedproblemet med Svenska Kyrkans lønnssystem.

Svenskene har nemlig «prestasjon» som en kategori for lønnsforhandlingene.

På nettsidene til Kyrkans Akademikerförbund, som er den fagforeningen i Sverige som representerer flest kirkelige ansatte, står det følgende på en infoside om lønnsavtaler i kirken:

«Din lønn skal speile din utdannelse, din erfaring, dine arbeidsoppgaver og arbeidsresultater. Din egen arbeidsprestasjon påvirker også lønnsnivået.»

LES MER: KA: Vil aldri ramme førstelinjen

Ikke i praksis

– Men resultatlønn får ikke så stor virkning i praksis, fordi det er så vanskelig å måle. De individuelle lønnsforhandlingene utgjør gjerne et par hundrelapper av en lønn på over 30.000 kr. Men en gang i året har vi samtaler med sjefen om hvordan vi har prestert i året som har gått, og om vi har fordypet oss i arbeidet. Men slike ting går ikke an å måle, sier Löwegren.

Les mer om mer disse temaene:

Ingeborg Bergem

Ingeborg M. Bergem

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter